Er Miras mentale blokkering årsak til hennes lave intelligens?
Mira Craig sier at mange sykdommer starter med mentale blokkeringer, som kan komme av å tenke negativt.
Så sier hun: “- Det sies jo at for eksempel kreft i veldig mange tilfeller forårsakes av skyldfølelse.”
(Mira Craig VG nett 11.01.2010).
Forstår hun selv hva hun sier?
Forstår hun hvor belastende det må vær for alvorlig syke å bli omtalt som de har påført seg sin sykdom selv? Fordi de ikke har tenkt like “klokt” som Mira selv?
Dette er et typisk eksempel på våre norske kjendiser. De oppfører seg som Guder og allvitere. Det værste av alt er at media gir dem spalteplass.
Jeg kaller Mira Craig mindre intelligent og kan forsvare det. Et normalt oppegående menneske ville ikke funnet på å gå ut i media eller noe annet sted og inntatt en slik holdning. Som om de sitter med sannheten og vet årsaker til div. sykdommer. Hun har absolutt ingen dokumentasjon som hold i det hun sier. Likevel sier hun det, og forventer nok at folk skal tro henne….det gjør henne til mindre intelligent.
En mindre intelligent kvinne med et enormt oppblåst ego.
Hun sier hun får beskyttelse fra en åndelig dimensjon som hjelper henne. Hvorfor tar ikke den åndelige dimensjonen å beskytter henne mot seg selv, så slipper hun å gå ut og synliggjøre sin dumskap?
For meg kan folk gjerne dyrke bananer som avguder om det hjelper dem. Men når de tillater seg å gå så langt som det Mira gjør her så burde noen si ifra.
Media har et ansvar å beskytte vergeløse mot seg selv og ta hensyn til dem som måtte bli ramma.
Jeg tror gjerne det finnes mer mellom himmel og jord, men alt med måte. Er det umulig for de som tror på sånt å bruke et snev av sunn fornuft?
Hvordan kan de se at mennesker med kreft får dette pga skyldfølelse?
Hvor er dokumentasjonen og hvor er hensynet til de som er rammet av sånt?
Det er så jeg lurer på om de mest hardcore utenomjordisk-troende har gått på litt for mye syre slik viktige vitale nervetråder er etset bort.
Jeg blir matt og uvel av sånnne som Mira Craig og mener vi burde vært skånet for sånne som henne.
Gud bedre hvor lei jeg er av norske kjendiser med minimal hjerneaktivitet
Kilde: VG
av 79 lesereNoe så frekt!
Jeg leser på VG nett at politiet nå jakter på en balltre-raner.
Det er ikke nytt å rane en bensinstasjon eller en butikk, men et balltre?
Finnes det ingen grenser lengre?
Hva blir det neste mon tro?
av 33 lesereLivet etter diagnosen..
Til jul fikk mamma boken “Skynd deg og elske” av Laila Lanes og Jan Henry T. Olsen. Denne har jeg gledet meg lenge til å lese. Den omhandler et tema jeg er interessert i og Jan Henry T. Olsen er en av de politikerne jeg har virkelig hatt respekt for.
Den omhandler Alzheimer. Normalt sett så tenker vi nok ikke at dette kan ramme unge mennesker som Jan Henry T.O. men det gjør dessverre det.
I dag er vi så heldige å ha et helsevesen med kompetanse på å stille denne diagnosen, men dessverre så har vi så altfor få med kompetanse på hvordan det er å leve med diagnosen.
Å få stilt en diagnose er viktig for da vet man hva man har å forholde seg til ( stort sett). Så kommer dagene etterpå. Hvordan leve med denne diagnosen? For man skal vel leve etter man er blitt diagnostisert og ikke bare være en del av en statistikk?
Bjarne Håkon Hanssen lanserte samhandlingsreformen med brask og bram…så ble det stille.
Litt merkelig at statsråder uten evne til å samhandle skal utarbeide noe sånt, tenkte jeg.
Men samhandling skal det bli. Tror du 1. og 2. linjetjenesten vil klare å samhandle?
Jeg tenker at for å kunne sørge for optimal livskvalitet for mennesker som trenger hjelp fra det offentlige, så er forutsetningene at man kan samhandle på tvers av etater. Men de færreste har vel sett dette fungere i praksis. Mest sannsynlig for at det handler om økonomi.
Det er ikke mulig å gjøre god butikk av mennesker med behov for ytelse av det offentlige.
Tenk hvor fantastisk det kunne være om hjelpeapparatet i kommunene kunne sette personen i fokus?
Tenk hvis NAV, omsorgsetaten m.fl kunne samarbeide og finne ut hvordan de kunne legge til rette for at denne personen kunne ha et godt liv.
Men etter diagnosen så skjer det samme enten det gjelder barn, ungdom eller voksne. De blir overlatt til seg selv og deres pårørende må mase, søke, anke og bli behandlet som de var en klamp om foten på det offentlige.
Hva hjelper det med alle de fagre ordene når man ikke kan sette dem ut i livet?
Det er faktisk ikke vanskelig, det handler bare om vilje.
Vilje til å hjelpe.
Jeg tror ikke på Bjarne Håkons samhandlingsreform. Til det er systemet med deres ansatte for lite brukervennlige.
av 20 lesereNår Tiger`n svinger kølla…
..så gjør han det til gangs.
Iflg media så har han ikke bare hatt en liten utenomekteskaplig utskeielse men han har feiet over et hopetall med kvinner. Hørte på radioen i dag at han leide 15 horer på en natt (!)
Vedder på at mange menn misunner hans libido…eller?
Hva med at det lages samme T-shirt som vi hadde her til lands når det gjaldt Rune Rudberg?
Sånn klarer man å holde styr på hvor mange den mannen har feiet over.
Bare en liten idè….
av 52 lesereNår Jens Stoltenberg rydder opp….
I det siste har det økte sykefraværet blitt omtalt som en trygdekrise. Det høres nesten ut som en pandemi som raser gjennom landet.
Men nå blir dette en slutt på for vår egen statsminister Jens Stoltenberg har varslet tiltak for å få bukt med denne lave arbeidsmoralen som vi nordmenn er smittet av.
Nå er det ingen grunn til å ligge hjemme å dra seg på sofaen. Alle kan jobbe om de bare vil.
Har du brystkreft?
Ingen grunn til å sykeliggjøre det. Du bare jobber mellom cellegiftkurene og Jens vil innvilge deg sykmelding når du blir operert.
Hvem sa at denne mannen ikke er raus?
Det virker som Jens ser bare en årsak til økt sykefravær og det er lav arbeidsmoral.
Er det virkelig slik?
Jeg nekter å tro det og har nå innsett at bak Jens sin veltalenhet og smilende utseende så skjuler det seg en mann uten evne (eller vilje) til refleksjon. Hvem vet…kanskje han tror analyse er et finere ord for rektumsalve?
Årsak-virkning tankegang ligger ikke for denne mannen.
Hadde han og andre politikere hatt denne evnen så ville de evaluert alle de reformene de tvinger gjennom, for å se om de har hatt ønsket effekt.
Jens og hans regjering har vel ikke tenkt på at helse kan være en årsak. Eller at kravet i arbeidlivet spiller en rolle i det økte fraværet.
De har heller ikke tatt med i kalkylen at Norge er et av de landene med høyest arbeidsdeltagelse.
Nei Jens og andre politikere er ikke interessert i å finne mulige årsaker og analysere dem. Det krever for mye, spesielt mtp kompetanse, noe som er nermest fraværende blant våre politikere.
Er vi nordmenn noen latsabber uten yrkesstolthet?
Eller kan det tenkes at kravene i yrkeslivet og privat har endret seg drastisk?
Innen helse blir vi pådyttet den ene reformen etter den andre.
Det stilles krav til gjennomføring uten å gi økte midler til dette. Til tross for at regjeringen bevilger mer penger til sykehusene enn noengang før, så kutter vi flere og flere stillinger. Vi sparer såpass mye at kvalitet er fraværende.
Det sier seg selv at når man kutter i stillinger og samtidig gir flere arbeidsoppgaver så vil dette kunne føre til større sykefravær. Man har ikke råd til vikarer så man pålegge de som er friske til enda mer. Så blir de syke av arbeidsmengden osv osv.
Dette ville både Jens og de andre forstått om de hadde erfaring fra arbeidslivet. Men mange politikere har aldri vært i arbeid slik oss andre.
Kanskje det da er for mye forlangt å få dem til å forstå oss på grasrota?
Hva med kravet til deltagelse i samfunnet ellers? Det har økt betraktelig de siste årene og flere og flere er aleneforeldre.
Folk flest har det ikke som politikerne, at vi kan leie inn andre til å utføre arbeid for oss i hjemmet. Derfor er mange av oss dobbeltarbeidende.
Det er vel ingen tvil om at dette blir for belastende for mange av oss.
Hva med arbeidsmiljøet?
Mange av oss blir syke av arbeidsmiljøet. Visste du at så mange som ca 30% av personer i ledende stillinger har sosiopatiske trekk? De sier så, jeg mangler dessverre data å henvise til så ta det heller som en synsing/ påstand uten noe å henvise til.
Det jeg med sikkerhet kan si er at det er en sammenheng mellom økt sykefravær og dårlig arbeidsmiljø. Dvs at det ikke er abreidet i seg selv som alltid er årsak til sykdom, men miljøet i arbeidslivet. Dårlige ledere, dårlig fungerende organisasjon, kollegaer som trakasserer, mobber, baksnakker m.m.
Dette vet iallefall vi som jobber i de typiske kvinneyrkene.
Oppsummeringsvis vil jeg påstå at det er mange årsaker til økt sykefravær men vår egen statsminister evner ikke å reflektere såpass. Han skal ha ned sykefraværet uten å måtte ta hensyn til de ulike årsaker. Forebyggende arbeid er noe jeg med sikkerhet vet at politikere flest ikke aner hva er.
Ikke rart politikerforrakten er økende.
Jeg er glad jeg ikke er sykmeldt eller har andre former for trygd. For da hadde jeg iflg vår statsminister hatt lav arbeidsmoral og vært en trygdemisbruker.
Kan man tolke hans varsel om tiltak på en annen måte?
De fleste av oss er nok enig i at økningen i sykefraværet og uføretrygdede er en belastning. Men jeg er ikke enig i statsministeren sine tiltak. Man må kunne se på flere aspekter så vil man kanskje se på hva som har ført til denne økningen. Deretter kan man sette inn tiltak.
Men for å kunne gjøre dette kreves det både evne til refleksjon og målrettethet……Noe våre politikere ikke er belemret med.
av 72 lesereHvordan blir man sjekke-ekspert?
Jeg leser at man har en egen sjekkeskole her på vgb og VG reklamerer for denne stadig vekk. Nå står det på vg nett at man kan stille spørsmål og få svar fra sjekke-eksperter.
Så hvordan blir man en ekspert på dette?
For det finnes vel ingen masterstudie innen dette såvidt meg bekjent.
Man kan sikkert føle seg som ekspert når man har opparbeidet seg en viss kompetanse innen et felt. Men en som har knullet med 300 ulike personer er ikke ekspert men noe ganske annet . En sexolog med fullført grad kan nok kalle seg en ekspert.
Det er sikkert uproblematisk når noen kaller seg en sjekke ekspert. For hva skade kan de evt gjøre? Kanskje at sjekketriksene de anbefaler ikke slår helt an hos noen, men ikke mer problematisk enn det.
Værre hadde det vært om jeg (som også er coah) begynner å kalle meg ekspert innen ADHD fordi jeg er spesielt opptatt av det og synes jeg har lært mye både innen mitt yrke, fagstoff og i min omgang med personer ellers med denne diagnosen.
Eller jeg kan kalle meg ekspert på fedme? Fordi jeg har utdanning innen helse, vet hva som er et sunt kosthold og kjenner til godt dokumenterte treningsformer, samt jeg kjenner mange feite mennesker.
Ja jeg kan kanskje kalle meg en ekspert.
Det virker som folk higer etter å bli geleidet/coachet/ veiledet m.m. etter eksperte/kvasieksperter.
Hvorfor det?
Er man generelt blitt så usikre at de må ha oppskrifter på alt?
Er man redd for å “learning by living” fordi dette kan innebære en del feilsteg?
I dag skal man egentlig være født ekspert innen det meste.
Det er knapt en ting man ikke kan få oppskrift på.
- Hvordan bli en mester på impulsiv sex
- Hvordan bli en mester i suging
- Hvordan kle seg til suksess
Etc etc.
Våre kjendiser (som vi forguder) øser utav sin kunnskap i bokform for å gi oss oppskrifter på det meste.
Pia Haraldsen har skrevet bok om sjekketriks, shopping og glamour og ikke minst; skikk og bruk i selskapslivet.
Sikkert et must for de usikre som er redde for å ikke gjøre det som er riktig. Heldigvis så vet Pia råd 
En rekke andre kjendiser har også kommet med div. svært viktige oppskrifter for et vellykket liv. Og vi sluker det rått, de fleste av oss iallefall.
Det er som vi jakter på det gode liv gjennom å bli innprentet en manual på hvordan oppnå suksess på alle plan i livet. Og enkelte skeperter og kvasieksperter tjener rått på menneskers usikkerhet.
Om vi alle skulle fulgt alle disse oppskriftene så hadde vi blitt likere. En gjeng med roboter som går på samme oppskrifter.
Men tilbake til sjekkeskolen som VG reklamerer med. Jeg er overbevist om at mennene bak denne skolen er velmenende og rasende dyktige. Kanskje vi trenger sånne skoler i dag for å tilfrdsstille samfunnets krav? Hva vet jeg….
Så er det bare å sette seg ned og vente på at det snart kommer sjekkeskole for jenter…drevet av…?
Sikkert noen som har knullet mye, for de er vel eksperene…:D
At VG, en avis, reklamerer for sånt er vel det man kan kalle merkelig. Men når man ser hva de ellers bruker tid på i VG så er det kanskje ikke så rart. Hvem vet, kanskje hvem som helst kan kalle seg journalist også?
Det virker iallefall sånn når man leser VG…..
av 88 lesereHvor i helvete….
Blir innleggene mine av?
Jeg skriver, lagrer, publiserer. Og så forsvinner de.
Hva i pokker skjer her inne?
Det hjelper jo ikke lagre engang, de bare forsvinner.
GRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRR
av 86 lesereBare de rød/grønne som kan sikre velferd i Norge?
(Reposter et innlegg hentet fra min blogg)
AP veteranen Reiulf Steen sier at : “Stortingsvalget 14. september blir en slags folkeavstemning om vi skal ha en velferdsstat eller ikke.”
Vil det da si at det er kun de rød/grønne som jobber for et velfedssamfunn?
Hva jobber de andre for da?
Velferd er pr. definisjon: “trygge livsvilkår med hensyn til sosiale goder”
Da vil en velferdsstat være at alle i dette landet får tilgang på sine grunnleggende behov sosialt og økonomisk.
Sånt som utdannelse, helsetjenester og trygd m.m.
Dette høres jo flott ut og ikke minst rettferdig. Hvem støtter ikke det?
Hvorfor stemmer noen på f.eks Høyre om de ikke er for dette med like muligheter og lik tilgang på sosiale goder?
Akkurat dette som er nevnt over trodde jeg Krf og Venstre sto for, langt mer enn AP.
Men her har jeg tydeligvis tatt feil.
La oss nå si at de rød/grønne har velferd som sin hovedprioritet. Nå har de styrt og stelt i 4 år og har det blitt mer velferd enn med siste regjering?
Kanskje, men nok til man kan kalle Norge en velferdsstat?
Har vi lik tilgang på sosiale goder og trygge levekår for alle?
Kristin og Jens lovde å satse på bedre levekår for de fattige.
Noe har gått galt på veien for nå er det flere fattige enn før. 85 000 barn lever i dag i fattigsom her i landet.
Hvor er velferden for dem?
Har de rød/grønne ofret dem på bakgrunn av andre satsingsområder? Eller er det finanskrisen som må bære alt ansvaret for flere fattige?
Jeg synes å huske at de rød/grønne satte mange kluter (ikke minst) penger på de div. sosialkontor slik at de ansatte skulle skoleres på dette med fattigdom og tiltak som var viktige her. Jeg har vært forundret over dette, for hvilke ansatte har de på sosialkontor som ikke kan identifisere og sette inn tiltak på fattige? Kreves det en doktorgrad for å kunne jobbe med dette?
Allerede her forsvant masse penger som kunne kommet de fattige til hende, men sånn driver vi ikke landet. Vi bruker enorme ressurser på å identifisere, setter ned rådyre utvalg, leier inn enda dyrere konsulenter etc. Så stopper det som regel der.
Vi er utrolig gode på å planlegge og sette ned kommisjoner og utvalg. Helst noen som ikke har kjennskap til dette fra før, eller som vet hvordan man kan omsette dette i praksis. Dette kan altså skyldes at vi har et stort arsenal med personer som trenger noe å gjøre. Derfor kan det kanskje kalles sysselsetting.
Når det gjelder helse, har vi alle lik tilgang?
NEI viser undersøkelser som er blitt gjort. Det er nok mange kronikere som føler ser forbigått. Vår egen helseminister i denne velferdsregjeringen har utarbeidet en ny reform, samhandlingsreformen. Den vil kanskje føre til en bedre samhandling mellom de ulike tjenestene og dermed gi bedre levekår for mange av oss.
Men nå er det blitt utarbeidet så mye som ikke har ført frem. For etter man legger frem noe, reform o.l så gir man midler i oppstarten og deretter fader det ut i intet.
Dette viser både den såkalte HVPU reformen og psykiatrireformen.
HVPU reformen har vært nøye undersøkt de siste årene. Den trådte i kraft i 1991 og skulle bedre levekårene for mennesker med psykisk utviklingshemming. Undersøkelser og forskning viser at denne reformen ikke nådde helt frem. Mange har fått det værre.
Samme kan vel sies om psykiatrireformen?
Men har man vedtatt en reform så evaluerer man ikke, justeres ikke eller revurderes. Man glemmer det etter det er vedtatt.
Kan det kalles velferd?
Her i heimen så er gode levekår familien og lik tilgang på goder som er hovedmål
Jeg har utarbeidet en rekke fremdriftsplaner for å kunne sette dette ut i livet. Barna er fra seg av glede for at de nå skal få være med på mer og bli sett og hørt. De har begynt å rydde rommene sine, bærer ut boss og mye mer. Men det må vente litt da det har dukket opp noen “skjær i sjøen”. Jeg har sånn behov for en husmorferie og føler for å fornye garderoben min, derfor må dette med lik tilgang og det der, vente.
Men jeg har det fremdeles som hovedmål, det er bare utsatt på ubestemt tid.
Heldigvis er barn tolerante og tillitsfulle så det går bra.
Når de viser at de er skuffet så forteller jeg dem at de har ikke noe annet alternativ. Hadde de skulle bodd med noen andre enn meg så ville de fått det helt forjævlig.
I teorien er jeg en god mor. Jeg har planer om å gjøre det bedre for dem og kan hende en dag jeg setter det ut i praksis, i mellomtiden må de støtte meg fordi alternativet kan være så mye værre.
Sånn er det vel med mange velgere også?
Politikerne vet å presisere dette for oss hele tiden.
Jeg er kanskje storforlangende, men valgløftene betyr ingenting så lenge man ikke gjør forsøk på å gjøre dem om til praksis. At det tar seg fint ut på et papir holder ikke for meg……..
av 121 lesereSinte-Jonas tar bladet fra munnen….
Vår egen utenriksminister, Jonas Gahr Støre, har bestemt seg for å uttale seg i saken der våre to landsmenn er blitt dømt til døden i Kongo.
Jonas går ut i velkjent stil; Han fordømmer handlingen, sånn han har fordømt andre alvorlige hendelser utenfor landegrensen. Han fordømmer dette selvsagt i norsk media og sier han reagerer sterkt, men vil ikke gripe inn i rettsprosessen i Kongo….men han tar avstand fra dødsdommen (på tv altså).
Argumentasjonen til vår utenriksminister for ikke å gripe inn er:
Vi må ha som prinsipiell linje at kongolesiske myndigheter er ansvarlige på kongolesisk territorium. Dette er en svært alvorlig tiltale, det handler om forbrytelse som noen har utført. Vi må vise en formell respekt for rettssystemet i landet, så skal vi være veldig opptatt av situasjonen for to norske borgere og skal være kategoriske, framoverlente og tydelige når to nordmenn er dødsdømt.
Gahre sier altså at vi må ha respekt for rettsystemet i Kongo enda de ikke ga våre landmenn en rettferdig rettssak. Men ingen grep inn, iallefall ikke norske myndigheter.
Eksperter sier at dødsdom er ulovlig og at saken skulle ha vært ført for en sivil domstol.
Men utenriksdepartementet velger altså å ha respekt for måten Kongo velger å gjøre dette.
Støre sier videre at han mener norske myndigheter har gjort hva de kunne for å bistå Moland og French i Kongo.
Eh…på hvilken måte om jeg tør spørre?
Har ikke de holdt seg i bakgrunnen og vært taus under hele dette sirkuset?
Det hjelper igrunnen svært lite hva Jonas Gahr Støre velger å fordømme så lenge han bare mumler frem noe. Han fordømte også drapet på Martine men gjorde ikke så mye for å formidle dette da han besøkte Jemens utenriksminister.
Jeg vet ikke helt jeg, men jeg ser på Jonas Gahr Støre som en kopi av Tante Brun. Kanskje han i tillegg lider av beslutningsvegring?
Han er iallefall veldig keen på å gå i dialog…men ingen hører deg Jonas!!
Det blir vel mer en mumlende monolog…
Jeg skjønner ikke at vi kan være tjent med en utenriksminister som har sånn vegring for å bistå våre landsmenn.
Kanskje han er redd for å ikke bli likt og derfor står med lua i hånda og mumler noe som ingen hører? Iallefall ikke tar til etterretning.
Jeg mener Jonas Gahr Støre er et glimrende eksempel på dårlige politikere.
Å ha en rekke kurs i håndtering av presse og å snakke på en politisk korrekt måte er ikke det samme som å være en god politiker.
Hva har denne mannen utrettet egentlig?
Det er godt mulig han blir adrenalinsint om våre to landsmenn blir henrettet for han tar jo avstand fra det….
Iallefall på tv.
Dette er min umiddelbare reaksjon på den etterlengtede uttalelsen fra vår utenriksminister.
Lite seriøs kanskje…
Jeg hadde i utgangspunktet ingen tro på at utenriksministeren ville foreta seg noe annet enn å sette på den plata med “Jeg fordømmer handlingen(e)”…så ferdig med det.
Jeg har ingen tillit til Jonas Gahr Støre og har heller aldri hatt det.
Jeg spør igjen, hva har denne mannen utrettet?
av 159 lesereNEI til de rød/grønne…
Det har vært som et kjærlighetsforhold og jeg har vært 100% tro . Jeg har ikke lekt med tanken om å svikte dette partiet i alle disse år en gang.
Det var i 1980 som purung jente jeg meldte meg inn i AUF. Det vil nå si jeg har stått ved AP sin side i 29 år.
Men nå er det altså over.
Dette er en avgørelse som er nøye vurdert og det har vært en lang prosess.
Jeg brenner for rettferdighet, for likhet, likeverd for alle uansett bakgrunn og utgangspunkt. Jeg kan ikke tolerere urettferdighet.
Jens Stoltenberg sier at alle skal med. Jeg kan bevise at han ikke mener noe med denne påstanden.
I valgkampen har regjeringen nok engang besluttet å la FRP legge føringer for hva som skal være deres kampsak. De er mer villige til å dilte etter FRP enn å fremme sine egne saker.
Men det har de altså ikke gjort.
Kristin skriker ut om hva de med sikkerhet kan love, men det er bare tomme ord uten noen mening bak. Det er skammelig og jeg blir kvalm av å høre på henne.
Jens rensket ikke halsen før det nærmet seg valgkamp, ellers så er det vanskelig å kunne forstå hva denne mannen mener, hva han tror på og hva han vil.
Bjarne Håkon er et kapittel for seg selv. Han er kun opptatt av å mele sin egen kake og å være banebrytende og nytenkende, selv om det strider mot det de har lovet og det som folket vil. Han jobber altså utelukkende for seg selv og ikke som er representant for folket.
Det er for meg ubegripelig at de har klart å sette sammen en regjering der så mange er fullstendig blottet for selvinnsikt.
Men det værste er at det finnes så få i regjeringen som virkelig brenner for noe, som tar mennesker på alvor og bryr seg.
Mine hjertesaker har vært klare i mange år. Jeg trodde jeg hadde støtte for disse i regjeringen men de har valgt å ignorere disse gruppene.
Det jeg snakker om er:
1. Mennesker med en psykisk utviklingshemming
2. Barns oppvekstvilkår, med hovedfokus på mobbing
3. Likelønn
4. Fattigdom
Når det gjelder mennesker med psykisk utviklingshemming så viser all forskning og undersøkelser at reformen i 1991 ikke har gitt alle et bedre liv. Noen har fått det værre. Spesielt innen fritid, helsetilbud, og individuelt tilrettelagt helhetstilbud.
Kommunene velger å skjære denne tjenesten ned til beinet med færrest mulig fagpersoner. De bruker heller overføringene fra staten til andre ting.
Regjeringen velger igjen å konsentrere seg om de eldre. Jeg er ikke imot dette men jeg vet at de som har det værst er mennesker med utviklingshemming og mennesker med kroniske lidelser.
Hvorfor ser ikke regjeringen på disse?
Er ikke de viktige nok?
Det har vært utarbeidet en omfattende undersøkelse som viser at mennesker med uvviklingshemming er taperne innen helse og omsorg. Dette sitter regjeringen å vet, men velger å ikke gjøre noe. De er mer opptatt av å gå i hælene på FRP og velge samme hovedsaker som dem.
Regjeringen bryr seg ikke om mennesker med utviklingshemming og deres familie.
Når det gjelder barn og ungdommer sin psykiske helse så er det også gjort en omfattende undersøkelse som avslører at barn og unge sliter mest på bakgrunn av mobbing i skolen. Det var en markant økning i antall mobbesaker siden forrige undersøkelser og psykiske lidelser som følge av dette. Skulle ikke regjeringen grepet fatt i dette og startet med å ta våre barn og unge på alvor?
Selvsagt skulle de det. Men de har alså valgt å ikke gjøre noe. Imens får svært mange av våre barn og unge forringet livskvalitet og noen et ødelagt liv som følge av mobbing. Det øker men regjeringen har valgt å ikke bry seg med det.
Likelønn. Helt siden jeg startet studiene for ca 20 år siden, har liklønn vært et satsingsområde for våre politiske parti. Spesielt AP og SV.
Vel, det er bare tomme ord for de har ikke i løpet av disse 20 årene løftet en finger. Nå i denne perioden så lovte Kristin at dette skulle gjøres noe med. Det visste seg å være en blank løgn.
En AP`er har løftet opp denne saken men han vil altså gi et lønnsløft til lærere og forskolelærere. Det er de kvinneyrkene med best lønn fra før.
Jeg har like mye studiepoeng som en lærer, allievel har en lærer 40-60 000 mer enn meg i året. Sånn var det ikke da jeg var ferdig utdannet men de har fått lønnsøke, vi andre innen omsorg og helse har ikke fått det. En forskolelærer har noe mindre enn en lærer, men likefullt mer enn meg.
Dette viser at de i regjering mangler oversikt. Hvis de vil gjøre litt for likelønnen så tar de de som tjener mest. Dermed blir gapet bare større.
Fullstendig ubegripelig.
Nå vil ikke Kristin gjøre noe med dette likevel…kanskje om 20 år?
Når det gjelder fattigdom, så er den økende selv om regjeringen hevder de har jobbet knallhardt med dette. Vel, da har de ikke gjort en god nok jobb. Jeg tenker at årsaken til de ikke har gjort nok er fordi denne gruppen ikke er viktige nok. De har ikke makt nok til å legge press på regjeringen, derfor lett å ignorere den.
Noen mener jeg burde fokusere på hva regjeringen har fått til. For de har gjort noe. Men de har ikke gjort noe på de områdene som jeg mener er svært viktig. Enda de har lovt det og forpliktet seg til det jmf Soria Moria erklæringen.
Hvorfor skal jeg da være tro mot dem når de velger å svikte så mange av norges befolkning?
Hvorfor skal jeg være tro mot noen som farer med usannheter og som ikke har skam nok til å innrømme det?
Alle skal med, sier Jens. Det er en stor løgn. For hvis han mente alle skal med så hadde han og regjeringen valgt å jobbe på et bredere plan. De hadde valgt å inkludere de som står på siden av samfunnet og som ikke får innpass.
Disse blir oversett, mest sannsynlig fordi de ikke roper høyt nok.
Det strider mot min rettferdighetsoppfatning.
Nå har de rød/grønne fått sin sjanse til å utgjøre en forskjell på mange arenaer, men har valgt det bort. Noen tror kanskje det står mye bedre til i helsenorge etter de kom til makten. Men jeg er på innsiden her og ser ikke det som de rød/grønne hevder de har gjort.
Jeg har for alvor sett at de gir med den ene hånda og tar med den andre.
Jeg kan ikke si annet enn jeg føler meg sviktet av AP og regjeringen. Mest sviktet på vegne av andre (mine hjertesaker), de har lovet og løyet. Jeg kan ikke lenger overse dette.
Jeg kan ikke lenger overse at vi har regjeringsmedlemmer som ikke er bevisst på den rollen de har og hvorfor de har den.
Jeg savner politikere med engasjement, med oppriktig interesse, og som er bevisst på hvorfor akkurat de sitter i det vervet de gjør.
AP og regjeringen fortjener ikke min stemme i år.
Trist som faen……
av 167 lesere
