Helse-og omsorgssatsing bare for de eldre?
Alle har vel fått med seg hva siste valgsatsing fra våre politiske partier gikk ut på. Mer til de eldre, større satsing.
Veldig bra…på tide synes jeg.
Det har vært samme satsingen i år etter år…mye prat og lite tiltak.
Men hva med alle de andre?
Hva med psykisk utviklingshemmede og deres familie?
Man skal ikke sette "svake" grupper opp mot hverandre selvsagt.
Men er det bare meg som får en følelse av at alle andre som trenger mer ytelser innen helse og omsorg kommer helt i bakevja?
Det blir utarbeidet mange gode dokumenter, lovforslag osv. Men ikke mer enn det.
Mener regjering og storting at jobben da er gjort?
Er ikke det ansvarsfraskrivelse?
Har du anelse om hvordan foreldre til mennesker med psykisk utviklingshemming har det?
Hvordan deres liv er med et barn som trenger mer hjelp og støtte enn det våre "normale" barn gjør?
Ca. 4,5 % av befolkningen heri landet har en psykisk utviklingshemming. Og flere vil det bli.
Barn med autisme er økende. I USA snakker de om en pandemi.
Dette er barn med gjennomgripende adferdsforstyrrelser noe som krever mye hjelp, støtte og tilretteleggelse i hele deres liv.
Barn som har en psykisk utviklingshemming har lovfestet rettigheter til mye. Men det hjelper lite når de ikke anvender dette.
Tenk deg hvordan det er å være foreldre til et barn som trenger omfattende hjelp fra hjelpeapparatet både innen kommune, 2. linjetjeneste og 3. linjetjeneste?
Det er svært mange å forholde seg til. Alle har sine egne regler for ytelser av hjelp.
Alle er eksperter på barnet …..mer enn foreldrene kanskje?
Tenk deg da et stort antall fagfolk som vet hva som er best for ditt barn?
Og mange tenker bare på deler ved barnet.
Noen er eksperter på det motoriske, det pedagogiske, evt epilepsi, ernæring, tekiske hjelpemidler, terapeutiske…
Og alle disse har sin oppskrift for hvordan det bør være.
Hva med foreldrene opp i dette?
Hva blir deres rolle?
Mange foreldre opplever å måtte ha oversikt over alle disse fagfolkene og forholde seg til å sørge for at alle gjør sin del av jobben.
Og det er flere enn de nevnte fagfolkene som skal ha et ord med i laget. Kommunen med sine assistenter enten i barnehage eller avlastning. Sosialkontorene med sine støttekontakter og evt omsorgslønntil foreldre. PPT med sine fagprsoner inne i dette. Skolen med sine assistenter.
Og det er ikke til komme bort fra at det er snakk om penger….Pengene kommer fremfor kvaliteten på hjelp?
Foreldre må søke, anke, kjempe, legge frem saken i møter etter møter.
Blir de hørt og forstått?
Er det barnets beste de tenker?
Eller er det kommunens og de andre innstansers økonomi?
Har du sett de tv innslagene da statsråder med følge reiser rundt på et sykehjem eller to for å se på de små barna som må tilbringe sin barndom der fordi kommunene ikke har annet tilbud?
Da sier statsrådene at dette er uakseptabelt, sånn kan man ikke ha det. Dette vil de ta tak i osv osv…
Tror du de gjør det?
Skjelden….det har nok skjedd, men ikke så mange ganger at det er grunn til å slå seg på brystet.
Nei, dette har de glemt like fort
Og sånn går nu dagan…
Foreldrene kjemper videre…i håp om å bli hørt, forstått.
Hvorfor er det ingen som synes dette er viktig å kjempe for?
Er de ikke viktige nok for våre politikere?
Kanskje de mener de har gjort jobben…for de har jo satt ned en kommite som har utarbeidet ett eller annet?
Gleder du deg til julebordsesongen?
Det er mange som har god grunn til å glede seg til den nært forestående julebordsesongen.
Ikke minst resturantnæringen.
Mange motebutikker….for det handles til julebordet ja. Man kan da ikke komme med fjorårets juleantrekk!

Mange ansatte blir påspandert julebord av firmaet…spise å drikke gratis er jo stas!
Flere som kan glede seg er privatdetektiver…for dem er det høysesong nå i julebordtidene.
Ja for du har vel hørt om alle de som leier privatdetektiv/etteforsker, spion o.l. til å spionere på sin bedre halvdel og dennes foretak under julebordet med sine kollegaer?

Flere som kan se ut til å ha grunn til å glede seg er alle som går rundt å begjærerer en kollega.
For i julebordsesongen så er det større sjanser for at det kan skje noe av romantisk/erotisk karakter…ihvertfall om man skla tro på hva media skriver.
Og alle de som er blitt bedratt….
Hvorfor skjer dette oftere på julebordene?
For igjen, skal man tro media og historier en hører så er dette høysesong for utroskap, gjerne med en kollega.
Det er vel derfor så mange hyrer inn spioner/ detektiver?
Mange firmaer velger å ha julebord i firmaets egen lokaler, gjerne uten andre enn de ansatte. Deres andre halvdel får bli hjemme….
Alt kan skje da….

Kanskje det er nettopp på julebordet man treffer en spesiell en….til ymse formål….

Hvorfor skjer det så mange utroskap i julebordsesongen?
Noen spesiell grunn til det?
Eller er det bare en myte skapt av eks. media?
Og kanskje privatdetektiver egentlig er unødvendig?
Stoler du på din andre halvdel når han/hun drar på julebord med sine kollegaer uten deg?
En sånn mann da…?
Noen har kanskje sett denne før?
Men såpass bra at den kan sees en gang til…ikke sant?
http://www.topyoutubevideos.com/movie.php?go=B8
Hva menes med integrering?
Vi snakker så mye om integrering, men hva legger vi i det egentlig?
Vi snakker om asylsøkere, flyktninger som skal integreres. Når blir de integrerte?
Er det når de kommer hit og blir stua inn på asylmottak eller er det når de har fått godkjent sine søknader?
For 15-16 år siden fikk vi HVPU reformen. Da skulle vi integrere de psykisk utviklingshemmede.
De skulle tilbake til sine hjemkommuner og ta del i alt som alle andre borgere hadde av tilbud.
De skulle integreres og skulle ha det akkurat som deg og meg.
Men på sine premisser.
Hva er deres premisser?
Alle fikk seg bolig, sånne boliger som vi (Staten) mente var passende for dem (dem=ensartet gruppe).
Alle skulle ha en leilighet med utgang rett ut og ikke via en gang til persoalet.
Alle fikk samme møblement som resten av landet.
Det var grønne eller burgunder sofaer, kjøpmannsdisk,vitrineskap etc….Altså Det Norske Furu Helvete (DNFH)
De skulle ha vanlige senger for de ble plutselig vanlige, uten ekstra behov virket det som. Ikke institusjonssenger alà sykehussenger.
Det ble altså lagt mye vekt på integrering i forstand av materielle ting. De skulle være en naturlig og annerkjent del av resten av innbyggerne.
Vi skulle vse alle at de var integerte.
"Ikke mobb kameraten min" osv
Men er de integrerte?
Har vi integrert dem på dere premisser?
Var det noe som kunne vært gjort annerledes? Eller gikk vi ut fra at alle hadde det samme behovet?
Når det gjelder våre nye landsmenn så lurer jeg på….hva legger vi egentlig i integrering her?
Kan man bli for lite interert…og hva er nå egentlig det?
Kan man bli for mye integrert? (har aldri hørt om det)
Hva gjør en om de ikke blir integrerte?
Er det noen fasit, oppskrift ?
Vi tilbyr dem norskundervisning, barnehageplass, skoleplass o.l.
Integrering er vel i utg.punktet at alle er likeverdige, likestilte, samme rettigheter, pikter og alle skal ha tilgang på samme goder.
Men hvordan går man frem for å sikre at dette skjer?
Og hva gjør man om en mislykkes med integreringen?
Er vi egentlig mest opptatte av å felle tanken om integrering ned på et dokument, en handlingsplan og mindre interesserte i å følge dette opp. Utøve integrering i praksis?
Greit å gå i utakt av og til?
Er du en sånn person som lar deg lett påvirke av reklame og av andre personer?
Mange personer går i hælene på andre, synes og mener det samme som de fleste andre.
Og så er det de personene som bare må gjøre det motsatte…bare fordi.
Jeg er en sånn person som er midt i mellom.
Jeg har aldri vært politisk korrekt men heller aldri ukorrekt.
Jeg er ikke tilhenger av å være i stadig trass for å hevde meg i motsatt leir enn de som følger etter hverandre… Men jeg klarer ikke trå i samme sti som alle andre….Det passer ikke meg.
Vi mennesker (spesielt i Norge?), har en tendens til å like at pendelen er fra den ene ytterligheten til den andre.
Skjelden midt i mellom.
Enten så støtter du alt innen miljøspm eller så er du helt imot.
Jeg ser dette i mange sammenhenger og det forundrer meg at vi mennesker er så lett påvirkelige.
Eller er det bare sånn at vi er så like at vi liker det samme innen alt?
Har du hørt om noen som ikke digger U2?
Jeg vet bare om meg selv.
Det er kult å digge U2Det er politisk korrekt
Jeg vet at de aller fleste misliker begrepet politisk korrekt, men finnes det en bedre beskrivelse?
”Alle” digger den samme musikken og leser de samme bøkene.
Gjør en ikke det så kan man bli stemplet.
Satt på spissen?
Kanskje….
”Alle” elsker Harry Potter og han Russiske forfatteren. ”Alle” ser filmene og leser bøkene. Er det fordi alle opplever å plutselig like dette samtidig?
Eller er man påvirket av hva andre liker og snakker om?
Synes det er helt ok at man liker sånt jeg…..men når det blir overdrevet og beveger seg mot hysteri, massehysteri så blir jeg bekymret.
Når jeg hører om voksne folk som kler seg ut i spesielle gavanter å camper utenfor bokhandelen for å få kjøpt ei bok fortest mulig så blir jeg skremt. Ja helt riktig…skremt.
Hvorfor denne overdrivelsen?
Ofte har massehysteri, krisemaksimering og over eksponering den motsatte effekt.
Mange som er lett påvirkelige kaster seg på bølgen og kjøper alt. Det er det enkleste for da skiller en seg ikke ut.
Så er det de som tar helt avstand….
Og til sist er det den gruppen jeg opplever som minst. Sånne som vil vurdere, spørre litt og så gjøre seg opp en mening.
Disse kan oppleves som vanskelige som stiller alle disse spørsmålene.
Det er noe med måten ting blir kringkasta på også.
Se for eksempel alt oppstyret om tv. seriene 24 og Lost.
Det var mye omtale i tv, radio og aviser.
Med åpent sinn satte jeg meg til å titte på disse to seriene.
24 ga meg høyt blodtrykk, det ble for overdrevent, vanvittig dumt.
Jeg fant ikke 1 minutt av den serien som kunne virke troverdig. Så sluttet å se den.
Når det gjelder Lost så var den bare ikke interessant for meg.
Ingen stor skade det…..men har merka at folk blir lettere oppgitt over at jeg ikke liker disse seriene. Alle liker dem jo og da må liksom jeg også…..Vel…jeg er ikke alle, jeg er meg!
Alt som jeg opplever som overdrivelser og overeksponering har jeg en tendens til å ta avstand fra.
Ikke fordi jeg vil på død og liv være imot det bare fordi……Men fordi mye av det som blir overdrevent og overeksponert gir meg assosiasjoner til noe uekte.
Er ikke det greit å være midt imellom av og til?
Hva tror du er grunnen til at så mange drar i samme retning innen så mye (kultur, musikk, film, bøker, etc..)?
Si meg….er det blogg tørke?
Kikker innom her sånn dann og vann…og det ser ut til at det er svært få som blogger/ skriver innlegg.
Hvor er alle hen?
Blitt lei dette?
Har ikke tid?
Funnet et annet sted?
Det skjer svært lite her nå og det som skjer er stort sett av de samme. Altså, det virker som det bare er en liten gruppe som blogger.
Noen ideer om hva som skjer?
LURINGEN tagget meg….
Vet ikke helt hvordan dette funker men….
1. På barneskolen var vi to elever i min klasse
2. Jeg har vært i Se&Hør
3. Jeg har gått på skole sammen med "GLAM" i Wig Wam (har flotte bilder av ham også)
4. Jeg drømmer om å bli forfatter
5. Har vært fisker i min ungdom
6. Mener at penger er roten til alt godt (sunnmøring)
7. Vurdere å legge inn et nude bilde av meg selv…for flere sidetall sin del….
Jeg tagger: Grehte, Nisselue, Reiulf Steen, AndersA, og Moderator
AMAZING GRACE taler til allmuen!
Tommelfunksjonen!
I dag er den blitt misbrukt igjen!
Se innlegget som tar opp akkurat dette tema…ÆRLIG TALT…
Jadda jeg vet det er fett, kult, in, tøft å gjøre det motsatte av hva som er forventa.
Det er en del av utviklingen det, en del av det å være ung og i opposisjon.
Gjøre det stikk motsatte, samtidig som en forventer å bli tatt seriøst.
Det skal være morro ikke sant?
Men det stadiet er foventa at man kommer ut av en eller annen gang….ikke sant?
Jeg vet at å gi tommel er kjempemorsomt…helst der det ikke passer.
Helst bare fordi du liker personen, har sympati, personen er kul etc etc….
Å gi tommel til et innlegg som er godt er kjedelig ikke sant?
Ikke moromt nok.
Man kan ikke gjøre sånn som er forventa….sånn er det i alle trassaldre…jeg vet jo det.
Omvendt psykologi hjelper.
Men det gidder jeg ikke………
Min bønn er at dere prøver et par dager med å gi tommel til gode innlegg.
At dere gjør det motsatte av det som forventes av dere.
Tror dere dette går an?
Eller provoserte jeg dere til å gjøre det motsatte av hva jeg ber dere om?
Skal dere vise meg at jeg ikke bare kan komme her og komme her?
Det hjelper ikke at flesteparten synes det er patetisk så lenge mange av dere synes det er kult….
Tenk om man bare i to dager kunne gjøre noe helt annet da?
Jeg begynner å føle at jeg er på en ungdomsklubb her inne….masse tenåringer i opposisjon.
Jeg har aldri synes noe om den tommelen, spesielt når jeg ser hvordan den blir brukt.
Vil noen absolutt gi meg noe, så gi penger.
Nå har jeg talt….og legger meg litt nedpå….
Dette er bare nitrist!!
Været på sunnmøre mener jeg.
Man får alltid høre når det er dårlig vært på østlandet. Da er det ikke måte på hva vi andre skal få av info om stakkars østlenninger som har hatt et par regndager.
Iflg media er det bare i Bergen det regner.
Her på sunnmøre regner det mer men det skal vel være sånn da…..
Hos oss begynte høsten i midten av juli.
Det regner og regner og er bitende kaldt.
Når det regner på sunnmøre er det ikke som på østlandet, her regner det fra alle kanter, det blir surt og kaldt og tåken ligger nermest ned på hustakene.
Sist onsdag var jeg på fortballcup med sønnen min på Colorline Stadion. Det pøste ned og var 2 grader….brrrr!!
Når barna går på skole, går de selvsagt med fullt regnutstyr. Når de kommer på skolen må de skifte klær og lete frem nytt regntøy. Når de kommer hjem er to sett med regntøy vått og det 3. må være klart i tilfelle de orker gå ut.
Det er vått og kaldt hele forbanna tiden. Dag ut og dag inn!!
Vi på sunnmøre har jo sånn fin natur får vi vite.
Hva pokker hjelper vel det når vi ikke ser annet enn en grå masse?
Vi kan ikke gå i fjellene eller i skogen fordi det er for sleipt.
Jo noen kan vel gå dit….det kan nok kvalifiseres som selvskading.
Nå orker jeg ikke mer!!
Jeg orker ikke regn året rundt.
Jeg orker ikke at barna ikke skal kunne være ute å leke uten regntøy og komme inn etter en halvtime gjennombløte og kalde.
Noen sier at de Gud liker tar han godt vare på og vasker ofte…..og da må jo sunnmøringene være de Vår Herre elsker høyest.
Men det hjelper ikke meg.
JEG VIL BORT HERFRA!!!!!!
I dag har jeg lært noe nytt……
Jeg lærer for så vidt noe nytt hver dag .
Jeg er svært interessert i kommunikasjon, på mange plan.
Jeg er heldig som får jobbe med dette og samtidig ha det som en av mine store interesser.
Kommunikasjon er i grunnen veldig enkelt.
Man trenger en formidler og en mottager.
Men hvordan oppfatter mottageren budskapet?Oppfatter han det riktig?
Blir det tolket feil?
Når man skal forholde seg kun til det skriftlige så er det vanskelig for da har man bare en kanal å forholde seg til.
Det blir vanskeligere enn ellers, der man kan lese kroppspråk for eksempel
Det har en ikke her…og det gir rom for mange subjektive tolkninger. I stedet for å spørre formidler om man er usikker på meningen i teksten, så konkluderer man ut fra sånn man oppfattet budskapet og reagerer deretter.
Og siden man konkluderer ut fra subjektive oppfatninger så sier det seg selv at man får mange ulike reaksjoner.
Vi er ulike, oppfatter ting ulikt og har ulike preferanser.
Denne helgen har jeg erfart at det er lett å tolke i negativ retning.
Egentlig har jeg erfart dette før, men i helgen sto det mye klarere for meg.
En medblogger savnet noen navngitte personer som vist nok er intellektuelle.”fint” tenkte jeg med det samme.
Men så så jeg noen som ikke var nevnt og som reagerte annerledes enn meg selv.
Hva med de som ikke var nevnt?
Var de uintellektuelle?
Var de ikke ønsket her?
Siden jeg ikke var nevnt…vil det si at jeg er uintellektuell?
Burde jeg bli forbanna og få følelsen av at jeg var uønska?
Jeg har sikkert ikke vett til det, siden jeg ikke følte det sånn mener jeg.
Jeg mener kommunikasjon er enkelt så lenge budskapet er klart…eller gjør jeg det?
Når man skal blande inn tolkninger så blir det komplisert.
Men med all kommunikasjon må man tolke, ikke sant?
Man må bearbeide budskapet og reagere på det.
Jeg har alltid trodd at jeg er lett å tyde, at mitt budskap er klart og enkelt.
Men det har jeg nå erfart det ikke er.
Mine tekster gir rom for misforståelser og det kan ta vendinger jeg aldri hadde trodd på forhånd.
Alt etter hvem som tolker det.
Kan jeg bli flinkere på å formidle ved å skrive?
Jeg håper da det.
Det er vel en slags kunst som noen har lett for mens andre må jobbe mer for å lære.
Kanskje jeg selv lærer meg å bli flinkere til å tolke andre sine budskap/meninger?
Eller kanskje jeg kan heller spørre om jeg er i tvil.
Så slipper jeg å tolke ting i verste mening å bli forbanna?
Er du flink til å formulere deg klart og få frem dine meninger ved å skrive?



