Lediggang er roten til alt vondt….
..Derfor tenkte jeg å gi dere som sliter med manglende innhold i hverdagen noe å spekulere i nå som det langfri.
Jeg er blitt vant med å bli "anklaget" for å være så mange bloggere. Både en utestengt en og en jeg aldri har hørt nicket til engang + en rekke andre.
Ikke nok med dette, men så har jeg en blogg i tillegg til denne (og det er sant). Den er ikke vanskelig å finne men den har fått være i fred for spekulasjoner fordi dere leter helt andre steder…morsomt, ikke sant?
Som om ikke det var nok så har min sønn en blogg her og min søster….artig ikke sant?……Og i tillegg har jeg en god venninne som blogger her….en eneste stor og lykkelig familie kan man si 
Om noen har brukt min adresse eller jeg deres?
Tja…det vil jeg altså ikke si noe om…for da får dere ikke spekulere …Snill også, ikke sant?
Det som topper det hele er at dere nå leser bloggen til et overskuddsmenneske av dimmensjoner. Jeg er i full jobb, deltidsstudier, alenemor til 3 men to av dem er små. Har begynt å trene daglig og dater litt oftere enn jeg egentlig har tid til….fordi jeg fortjener det.
Og opp i alt dette herlige kaoset så har jeg…4-5-6-7-8-9-? Blogger?
Det må jeg si…
Nesten som jeg tar av meg hatten for meg selv jo;))
Sånn nå er det nok om dette fra min kant, selvom jeg til tider morer meg over dette. Det er igrunnen nok blogging om blogging som det er…synes jeg. Og skulle jeg hyllet noen så måtte det bli meg selv….men det visste dere vel fra før;))
Men det er vår, været er nydelig, livet leker og det skjer ting utenfor bloggen…noe av det vil jeg blogge om også.
Have fun!
av 5 lesereEndelig fått kjærlighetsbarnet
…Denne uttalelsen har jeg flere ganger lest i media. Det handler om menn som har blitt fedre igjen i godt voksen alder. De har gjerne både to og tre barn fra før. Men her står de frem som den lykkeligste far.
Endelig har han fått et kjærlighetsbarn.
Han stråler av lykke.
Endelig tar han seg tid til å være far, gir seg tid til barnet.
Bruker all sin tid til barnet og sin egen lille familie…på 3.
Hva med den tidligere familien da? De første barna.
Var de prøvekluter?
Han hadde kanskje ikke tid til dem men det har han fått nå som han er voksen og ansvarsbevisst. Men det er vel aldri for sent for dem han har fra før…det er bare å ville det vel?
Men det må vel såre de første barna tenker jeg.
De blir ofte nevnt i en bisetning, ikke alltid med navn.
Er ikke de i familien?
Mulig at media fremstiller det litt annerledes enn som ment. Men det er nå mange fedre som står frem som komplett lykkelige med sitt kjærlighetsbarn og som nybakt pappa. Enda han har to tre fra før.
Sånne uttalelser synes jeg er egosentriske og krenkende overfor de andre barna (prøveklutene). Jeg hadde aldri fått meg til det selv om jeg har fått kull nr. 2.
Alle mine barn er like ønsket og likeverdige uansett alder jeg fikk dem og med hvem.
av 5 lesereHva leter du etter?
Vi mennesker er kanskje mer på leting nå enn før. Med flere valgmuligheter så blir det nok sånn.
Noen leter etter noe å tro på, en religion kanskje. Mens andre søker etter det alternative. Noen leter etter lykken i og troen på seg selv.
Noen leter etter den pefekte partner, den perfekte anledning til et eller annet, den perfekte jobb, en mulighet til å bli rik, bli slank, penere, starmmere, flere venner, mer oppmerksomhet…og Gud veit hva…
Men hva skjer mens vi leter?
Mens vi jakter på det gode liv så forsetter jo livet enten vi vil eller ei.
Skal vi vente med å leve til vi har funnet alt dette vi jakter etter?
For da kan det være for sent for mange av oss.
Jeg er blitt mer og mer klar over at det ikke er målet som er det viktigste men veien mot målet. Så om jeg har satt meg som mål å bli fullstendig lykkelig så må jeg begynne prosessen allerede i kveld. For det er underveis man sanker plusspoeng til den fullkomne lykken.
Saken er at man ikke kan vente å tro at alt skal blir bedre om bare….
Man må ta tak i det som er her og nå og begynne……gå veien frem mot målet.
Man setter seg ikke et mål om noe og venter på det skal komme, og imens sitter man og venter…Eller det er vel akkurat slik mange av oss tenker.
Du har sikkert hørt av andre eller deg selv: " Når jeg bare er ferdig med dette så kan jeg ta fatt på livet". "
Jeg tar meg iallefall ofte i å tenke at bare det er på plass så kan jeg begynne…
Begynne med hva? Og hva skal jeg gjøre i mellomtiden?
Noen ordtak om livet:
Livet er det som skjer mens du planlegger noe annet
Alla dessa dagar som kom och gick…inte visste jag att det var livet.
Ha en fin uke alle sammen
av 5 lesereHva om far flytter?
Eller den som ikke har den daglige omsorgen? Det er fremdeles mor som har den daglige omsorgen i de aller fleste saker ( ca 90% ?)
Aleneforeldre kan ikke lenger bare flytte som det passer seg. Det må være i samråd med den andre forelderen.
Men om den som ikke har den daglige omsorgen føler for å flytte…kan denne nektes til det?
For det skal vel være likt og basert ut fra barnets beste. Og da kan ikke far bare flytte vel?
De aller fleste er vel enige om at det er viktig for barnet å ha kontakt med begge sine foreldre. Det blir flere foreldre som deler samværet og flere som har mer samvær enn det som var vanlig før.
Men fremdeles er det svært mange som ikke har fast samvær og mange som har begrensa samvær. I de fleste sakene er dette etter eget ønske. Selv om media og interesseorganisasjoner prøver å gi oss et annet bilde av saken.
Hvis en mor med to barn velger å flytte tilbake til sitt hjemsted fordi hun trenger tettere nettverk for barna og far ikke har fast samvær. Kan han nekte henne å flytte da? For det er klart bedre for barn å ha mer enn bare en voksenperson som nærpersoner. Og far har ikke fast samvær, altså ikke bundet opp mot noen faste avtalte dager, helger.
Det jeg er ute etter her….gjelder dette begge veier, eller er det bare den som har den daglige omsorgen?
Det er mange barn som ikke ser den andre forelderen i mnd i strekk, ikke pga flytting men pga arbeid borte…..det er vel like ile for barnet som det er om man flytter? Skal man kunne nekte dette også?
av 5 lesereHva er viktigste kvalifikasjoner for for stilling som barneombud?
Ser at det er 28 søkere til stillingen som barneombud. Flest kvinnelige søkere.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/elevavisen/artikkel.php?artid=505983
Ser det er mange med juridisk utdannelse som har søkt. Dette er sikkert en fordel på mange måter men det er mye mer enn det som trengs slik jeg ser det.
Ser også at flere med psykologisk utdannelse har søkt. Og det er vel like viktig som juridisk? (mer spør du meg)
Videre ser jeg er mor med 14 barn har søkt. Det ser ikke ut til hun har noen formell utdannelse og hvilke kvalifikasjoner hun har utover det å ha så mange barn.
Husker ikke hvilke utdannelse og bakgrunn våre tidligere barneombuder har hatt, bortsett fra Trond Viggo. Det er forøvrig han som har satt dypest spor etter seg hos meg hvertfall.
Kanskje pga mennesklighet, hans uformelle væremåte, evnen til å skape tillit og nå frem med sitt budskap. Alle likte og liker Trond Viggo…både barn og voksne.
Og finnes det noe viktigere enn akkurat det?
Den formelle utdannelsen og kvalifikasjonene er viktig, men like viktig er vel de personlige egenskapene (kvalifikasjonene) til et barneombud.
Personlig tenker jeg på egenskaper som nevt ovenfor.
- Hvilke saker mener du er viktigst for barneombudet?
- Og hvilke kvalifikasjoner synes du er viktigst?
av 5 leserePutin er død…
Jeg kan ikke fatte at vår elskede Putin er død.
I går ble jeg urolig da Putin ikke kom hjem på morgene som han pleier.
Jeg hadde en litt vemmelig følelse kvelden i forveien men skjøv det fra meg.
I går gikk guttene for å se etter han og fant han død i veikanten og masse blod i veibanen.
Vår kjære Putin lå stiv og død.
Dagen og kvelden i går var grusom for oss men vi holdt en fin begravelse sammen med naboene.
I dag har guttene vært tause og sørgmodige. Det hjalp at vi tok en tur på Plantasjen for å finne planter vi kan plante på graven hans…
Her ser dere bilder over vårt kjærem familiemedlem. Vi var så inderlig glade i denne merkelige katten…han var så spesiell og så god på alle måter.
I oktober kom broren hans hjem og gjemte seg inne i huset. Det viste seg at han var blitt påkjørt men klarte å slepe seg hjem
Dyrlegen sa at vi måtte avlive han for skadene var for store.
Vi sørgde veldig over det, guttene og jeg. Putin hadde mista sin bror som han var så avhengig av. Putin la seg ned og sørgde i 3 dager. Spiste ikke, bare lå der med et sørgmodig blikk i sofaen.
Nå var det Putins tur. Og vi sitter igjen alene uten kjæledyrene våre.
Jeg blir rasende på bilistene som kjører som gale her .
Og jeg er rasende på meg selv som ikke kunne forutse dette.
Stakkars mine små gutter som har opplevd å miste sine to kjæledyr på så kort tid.
Jeg burde skjønt bedre…
Og stakkar Putin og Stalin som fikk en sånn trist sjebne….
Å miste et dyr som står en så nær er grusomt….
av 5 leserePhuuu… slitsomt
Noen tror sikkert at det å være omsverma er luksus, men det er nemlig ikke det. Jeg må slå om meg med stokker for å få gå i fred. Jeg er omsvermet både i RL og her i den virituelle verdenen.
Jeg får frierbrev, mailer der menn trygler meg om å få bli bedre kjent med meg, se mer av meg som pupper og sprettrompe. Eller bilde av hele stasen. Jeg blir nedrent av fans…!
Phuu det er slitsomt å være perfekt skal jeg si dere.
På nett er det omtrent 99% vellykka personer på alle mulige måter. Usannsynlig vakre, ettertrakta og mer…
Det spesielle med nettet er at man kan fremstå akkurat som man selv vil. Jeg kan gi eller prøve å gi et bilde av meg selv som ikke stemmer overens med virkeligheten. Den kan være langt fra virkeligheten.
Dette ser man på sånne sjekkesider og det kan man se også her inne.
Man danner vel seg alltid et lite bilde av den som eier en blogg eller en profil på et eller annet sted. Jeg danner meg ofte inntrykk av personen bak i mer eller mindre grad. Alt etter hvor mye den personen utleverer seg selv eller utleverer den de vil gi andre inntrykk av å være.
På nett kan alle som vil være så vellykka de bare lyster. Men sannheten er nok en helt annen. Jeg tror de færreste ville trodd på meg (eller en annen blogger) , om jeg fremsto som hardtarbeidende karrierekvinne med et aktivt sosialliv og flere beilere. Og samtidig brukte timer hver dag på å fortelle om dette.
For hvis jeg hadde vært så vellykka i jobb sosialliv og med menn så ville jeg ikke hatt tid til mange timers blogging hver dag.
De aller fleste gjennomskuer sånt og leser mer mellom linjene. Noen ganger blir det så altfor gjennomskuende og krampeaktig.
I disse dager synes jeg det ikke er stor forskjell på et sjekkested og vgb. Kanskje fordi det er vår? Jeg håper det er det som er grunnen og ikke det at noen ikke treffer andre utenom bloggen.
Jeg har av og til titta innom vgb denne uka, og det har fristet så lite at jeg ikke har giddet å logge meg inn engang…men det er nå bare mitt problem.
P.S. Ang aktueller bloggere å sjekke…..
Hvorfor kretser kvinner seg alltid om de samme? Det blir som høner rundt en hane.
Vel, jeg har levd så lenge at jeg har erfart at de som bruser mest med fjærene og kjekker seg mest ofte er de som har minst å fare med.
Så jeg stiller meg ikke i samme kø som dere andre.
Ha en fin lørdagsettermiddag
av 5 leserePenisen er viktigere enn du tror…
Vi mennesker er jo i stadig søken etter noe å tro på. Noe som kan beskytte oss og mer…
Hvorfor ikke begynne å ha penisen (pikken) som sin avgud?
Langt tilbake i historien så kan vi se at penisen har hatt en sentral plass, ikke bare mellom en kvinnes lår men som symbol på forkjellig (m.a. fallossymbol).
Og nå får vi også se at den beskytter oss mot onde ånder.
Hva er da mer naturlig enn å begynne å hylle penisen som mer enn bare en til lyst å glede?
Hvis ikke denne snutten virker får dere klikke på linken under.
I mellomtiden er jer i full gang med å male en diger fallos utenfor ytterdøren min….
av 5 lesereTid for refleksjon……
Jeg bør føle meg privilegert som kan sitte her og lulle meg inn i mine små bagatellmessige problemer. Jeg bør bli flinkere til å reflektere over hvor godt jeg har det, jeg er heldig og må minnes på det.
I mitt nærmiljø har det hendt tragedier som får meg til å tenke over at jeg er heldig.
En boligblokk raste sammen og 5 mennesker mistet livet. Familiene mistet sine kjæreste og må gå videre uten dem. I går hendte det nok en tragedie som minner meg på hvor skjørt livet er.
Ingen vet hva morgendagen bringer.
I dag har jeg ryddet i gamle bilder og albumer. Jeg fikk se en person som aldri mer kommer hjem.
Det er snart ett år siden Bourbon Dolhpin ulykken. En ulykke som rammet mange av oss. Tilbake sitter mange familier som aldri får se sine kjære igjen og som ikke har en grav å gå til.
De som overlevde denne ulykken vil for alltid være preget av dette, rederiet og alle andre involverte. En tragedie som jeg kjente på kroppen fordi jeg kjente noen av de omkomne, noen av de overlevende og familiene.
Tenker på hvordan livet deres er blitt snudd på hodet. Livet blir aldri det samme igjen. En ny og uventet hverdag preger dem. Dyp sorg og fortvilelse.
Jeg bør skifte fokus, minnes på hvor heldig jeg er. Jeg er heldig som kan konsentrere meg om mine egosentriske små bagateller.
Jeg trenger å minnes over alt jeg har å være glad over.
I dag er dagen til refleksjon over alt jeg har å være lykkelig for.
Og å tenke på alle dem som lever sitt liv i dyp sorg og savn.
Vis omtanke for andre….og sett pris på det du faktisk har.
Ha en fin dag alle sammen.
av 5 lesereAnvefales å se….Ferjemannen
På sunnmøre har vi en haug med bygdeorginaler…De aller fleste i ytre-søre sunnmøre kjenner nok igjen denne kare
…Og dette er enda et fenomen av sånne man finner i Ørsta Volda området…
av 6 lesere
