.

av   januar 25, 2009 at 7:34 pm (Ukategorisert)

Føles naturlig å sette strek her nå.
Jeg vet ikke nå om streken blir permanent eller midlertidig. Det får tiden vise.

Ønsker dere alle en fin vinter videre og lykke til med den nye omleggingen.
Mulig jeg må logge inn for å redigere litt.
Innleggene mine vil bli værende her inntil videre…

 

 

 

Ciao
; )

Vurdert til: av 0 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (5)

Har vi egentlig fått det bedre?

av   januar 23, 2009 at 11:03 pm (eksperter, ekteskap, rådgivere, samliv, samlivsterapeut, sex, sexolog, terapi)

 

 

Vi lever i en tid da det blir presentert råd for det meste. Det er rådgivere og andre yrkes profesjoner for omtrent alt etc.
Med så mange eksperter og rådgivere skulle man tro at behovet var enormt.
På nettet er det egne nettsteder for det meste, opplysningene står i kø.
I de forskjellige ukeblader har de en rekke terapeuter og rådgivere innen det meste. Samme er det i aviser.
I tv har de flere programmer rettet inn mot familier og par. Sexskole, samlivsskole etc.
Man kan dra på weekend-kurs for å lære seg å kommunisere, bedre sexlivet, takle hverdagen etc.
Vet ikke om det er slutt på det nå men har hørt at de har orgasmekurs for kvinner. Finn ditt A punkt, G punkt, C moment m.m.
Det er artikkel på artikkel med kvinnens underliv og beskrivelser hvordan gå frem for å få maksimal nytelse.
I ukebladet kan man også få råd om hvordan kysse, suge, knipe, stønne og Gud veit hva….
Vi blir hele tiden orientert om de hotteste stillingene, om man skal snakke under samleie eller ei, hva man bør ha på seg i forkant, hvordan overraske partneren, hotteste sex hjelpemiddel. Hva for leketøy stjernene foretrekker etc.

Vi blir neddynga med råd om hvordan holde på partneren, hva vi skal gjøre for unngå at h*n er utro, hvordan takle utroskap, hvordan få fart på sexlivet igjen etc.

I tillegg har vi en rekke selvutnevnte “eksperter” som kommer med sine råd.

Det ser ut til vi lever i rådgivningsalderen……Eller opplysningsalderen

Alle kunne trenge gode råd nå og da, eller tips for den del. Men kanskje det virker mot sin hensikt når det blir spydd ut så mye som i dag? Om man er usikker og kunne trenge et råd, hvilket skal man velge? Det som står i et ukeblad, månedsblad, aviser, forskningsresultatet foretatt av de, eller kanskje dem, det rådet som ble gitt på kanal X, eller på den kanalen…..
Det er et hav og det må være vanskelig å vite hvilket råd som er det beste.
Men hva med sunn fornuft? Evnene til å tenke, vurdere og komme frem til selv?

Er det så dårlig stilt med oss at vi må ha oppskrifter på hvordan finne kjæreste, bli samboer, ekteskap, sex og samliv?

Og har alle disse nye profesjonene og ekspertene gjort det lettere for oss?
Har vi det bedre in par forhold, innen sex m.m. enn før da vi ikke hadde alle disse opplysningene?

Kanskje vi nå er blitt mindre utro, parforholdene og ekteskapene holder lenger. Kanskje vi alle har fått mer lys og bedre sexliv. Kanskje alle er blitt bedre elskere og nyter mer enn før.
….Eller?

 

Vurdert til: av 10 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (12)

Er du en god medarbeider?

av   januar 22, 2009 at 12:55 am (arbeidsplass, etikk, kollegaer, respekt, samarbeid, tilpasning)

Å jobbe sammen med andre kan være en utfordring. For noen mer enn andre.
Det kommer nok an på hvilken personlighet man har og sin tilpasningsevne og sin sosiale egenskaper.
Men man hører ofte om "sjefen fra helvete", eller "den grusommer kollegaen".  Mange føler seg også mobbet på arbeidsplassen.
På de arbeidsplasser der man jobber tett sammen og må ta avgjøresler i fellesskap kan det være ekstra utfordrende.
Man skal ikke være for mye individualist (solokjører), ikke for vag men våge å si sine meninger og samtidig respektere og stille seg bak de besllutninger som taes, selv om man kanskje ikke er helt enig.
Da er det viktig å kunne in-tone seg.
Noen finner aldri sin plass i en gruppe og det kan være mange årsaker til det.

For noen år siden ba en bekjent meg om råd i forhold til en kollega hun hadde og som hun slet med å samarbeide med.
Hennes medarbeider var snill og hjelpsom og skjøttet jobben sin. Men det var i fellsskapet hun fikk problemer med henne. Hun omtalte henne som brautende. Hun banket aldri på kontordøren og ventet på svar, men braste inn selv om hun satt i tlf. eller i møte med andre. Hun avbrøt ofte i pauser og andre fellesskap og hadde problemer med å være deltagende i en samtale. Hun ville snakke men ikke være med på noen turtaking. Hun gjorde mye ut av seg selv hele tiden. Høyrøstet, smelte kaffekoppen i bordet så andre hoppet, trampet, gauket og lo selv om det var i upassende sammenhenger.
Min bekjente prøvde å ta det opp med henne og da ble hun forferdelig lei seg. Fordi hun følte hun ikke fikk aksept for personligheten sin. Hun var i tillegg veldig sårbar for kritikk, selv om den var konstruktiv.
Må legge til at det ikke bare var min bekjente som slet med å akseptere adferden til denne kollegaen, men flere.

Er det nødvendig å dra med seg hele personligheten sin i et kollegiale?
Eller bør andre medarbeidere kunne ha høyere aksept for at man har ulik adferd?

Jeg tror jeg også ville fått problemer med en kollega som hele tiden brøytet seg frem og var støyende. Jeg ville kanskje tenkt at denne hadde problemer med å tilpasse seg en gruppe og være en del av en helhet.  For noen er det ikke nok å være en del av men å lede an.
Det passer dårlig på noen arbeidssteder.

Det handler vel om å kunne opptre profesjonelt?
Man har en rolle som kollega, en annen som venn, mor, søster etc etc.
Det hadde vært et underlig arbeidssted om alle sammen skulle spille ut alle rollene sine og påprakket de andre hele sin personlighet.
Noe av privatlivet hører ikke hjemme på arbeidplassen mener jeg. man kan være private med hverandre uten å brette ut alt.
;)

På mitt arbeidssted kommer vi nær innpå hverandre da vi jobber tett. Vi er ganske ulike men vi respekterer hverandre og tilpasser oss. Sånn jeg oppfatter det da;)
Det handler selvsagt om respekt, men også om kjemi og evne til tilpasning.
Kanskje noe med klare definerte roller også…

Jeg har tenkt litt på hvordan jeg ville reagert om jeg fikk en kollega som hadde en væremåte som forstyrret meg.
Og jeg tror at først ville jeg sjekket ut om hvorfor denne personen virket forstyrrende på meg. Kanskje det kunne ha noe med min lave toleranse å gjøre..
Så ville jeg prøvd å se om andre reagerte som meg. Men jeg er usikker på hvordan jeg ville tatt det opp om det ble så plagsomt at jeg følte behov for det.
Vet ikke om jeg ville tatt det opp med sjefen eller denne personlig.
Tenk om denne tok det som et angrep og følte seg trakasert av meg da?
Kanskje til og med mobbet?

Derfor vet jeg ikke hvordan jeg hadde gått frem. Man vet aldri hvordan den andre oppfatter noe sånt. Jeg vet bare at jeg måtte vært helt sikker på at det var noe jeg ikke kunne klare å å overse og at det måtte vært såpass plagsomt at det gikk utover min arbeidsdag  før jeg hadde gjort noe med det.
Kanskje bare denne personen trengte lenger tid på å tilpasse seg.

Det hjelper i grunnen  lite hvor faglig dyktig man er hvis man ikke kan klare å tilpasse seg et fellesskap. Da er det kanskje best å jobbe i et enmannsforetak ;)

Hvordan ville du taklet å jobbe sammen med en som virket forstyrrende både på deg og andre kollegaer?

  

Vurdert til: av 7 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (8)

Det er noe jeg ikke har fortalt dere …………..

av   januar 20, 2009 at 11:17 pm (blogging, løgn, nettetikette, ærlighet)

Jeg er egentlig fotomodell. Ikke nok med det, men jeg er sammen med en kjendis.
Kanskje det er uærlig av meg å ikke fortelle sånt, men jeg gjorde det av hensyn til dere. Vil ikke at noen skulle bli misunnelig på mitt fantastiske og glamorøse liv.
Jeg ville bare være som dere, vanlig og alt det der.
;)

Ved å blogge eller ha en kontaktannonse på nett gir uante muligheter.
Her kan vi velge hvem vi vil være. Det er ingen krav til at man forteller sannheten. I mange tilfeller er det slett ikke nødvendig og man trenger ikke være uærlig for det.
Det kommer bare an på hvilke typer tema en skriver. Eller hva man vil med en kontaktannonse på nettet.

Hensikten med en blogg eller noe annet på nettet er forskjellig.
Det er ingen oppskrift for hva som er rett eller galt.

Kanskje jeg vil ha oppmerksomhet på meg som person. Mer annerkjennelse, likt og beundret, virke sexy. En sterk og uavhengig kvinne blandet med egenskaper som får menn til å falle for meg.
Da må jeg legge meg på en helt annen figur enn jeg har fremstilt i Amazing Grace bloggen.
Jeg må skrive mer om mitt, ikke tema som vekker sterke raksjoner. la det skinne gjennom at jeg har personlige egenskaper som er beundringsverdig, men ikke blamere med det. Gi inntrykk av at jeg har peiling på mye som folk beundre. Belest og bereist, jordnær, svak og sterk og alt det der svada.

Jeg er ikke direkte uærlig for det. Jeg bare gir inntrykk av noe uten å si det direkte. Det er opp til leseren og tolke.

Så kan jeg også være psykolog, lege, eller noe i den gata. Da kan jeg finne noe på nettet jeg kopierer og limer.
Da har jeg ikke vært ærlig. Men jeg følte behov for å være en helt annen fordi…?
Er det feil?

Jeg kan finne et flott bilde på nettet jeg mekker litt på og så er det plutselig bilde av meg selv. Det er å være uærlig. Men da er jeg ikke alene om det. Mange gjør det.
Spør meg ikke hvorfor.

På nettet kan jeg være hvem jeg vil, alt etter hvilke behov jeg har.
Lurer jeg noen om jeg tåkelegger litt om meg selv? Jeg er nok uærlig om jeg lyver og fremstiller meg som noe jeg slett ikke er.
Men er det mitt ansvar?
Hva med ditt ansvar som leser?
Jeg vet ikke hvem som har ansvar her.
Vet ikke om det betyr noe heller.

Det jeg vet er at mange føler seg lurt av andre på nettet.
Og jeg vet at mange lar seg lure. Noen ganger er det så åpenbart  uærlig og løgnaktig at jeg nesten blir sjokkert at noen tror på det.
Men hvem sitt ansvar er det?
Det er lett å lure noen eller la seg lure når det er fokus på person. For ingen kan vite sannheten. Det er sånn det er å være anonym på nettet.
Man kan være den man vil…….

Er det så viktig om noen fremstiller seg som noe helt annet enn hva man i virkeligheten er?

…..I morgen er jeg sexolog……


Vurdert til: av 5 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (73)

Hva er et A4 liv?

av   januar 19, 2009 at 8:50 pm (a4_liv, begrepsavklaring, familie, sex)

Kjenner du begrepet A4?
Jeg ser det brukes ganske ofte.
Man lever et A4 liv,
Man har A4 sex,
Man har A4 meninger etc….

Hva legger du i det?
Jeg tenker at A4 er et begrep som betegner et liv med klare rammer, der man beveger seg bare innenfor disse rammene.
Altså tradisjonelt, alminnelig, vanlig og uten noen avstikkere utenfor rammene.

I begynneslen på 80 tallet ble det operert med begrepet kjernefamilien. Det besto (slik jeg har forstått) av mor, far, 1,75 barn, volvo stasjonsvogn, enebolig etc etc. Kjernefamiliene representerte det trygge forutsigbare. Nesten som en mal på et lykkelig liv.
De levde vel kanskje et A4 liv. Eller det så slik ut på utsiden.

Men dette er lenge siden. Tiden har endret seg og A4 begrepet med dem antageligvis. For bildet på den tradisjonelle norske familien er annerledes enn for 25 år siden. Hva som er det vanligste i dag vet jeg faktisk ikke.

Men A4 begrepet blir brukt enda. Men i en annen sammenheng. Nå blir det mer brukt som et skjellsord.
Før ville man leve alminnelig og innenfor en trygg og forutsigbar ramme. I dag er det motsatt.
I dag er vi mer opptatt av å stikke oss ut.
Hvem vil vel innrømme at de lever et A4 liv?
Det er da gørr kjedelig.
For ikke å snakke om A4 sex. Det er det samme som å avsløre seg som alminnelig, kjedelig, tradisjonell og uten spenningsfaktor.
I dag er vi eksprimentelle, vi stikker oss ut, vi er unike, vi gjør alldeles ikke det samme som naboen eller andre.
Vi ligger et hestehode foran…det er viktig.

Men hva er A4 sex i dag?
Rammene her har vel endret seg på lik linje med familiestrukturen m.m?

Jeg tror ikke noen kan sette andre i bås som en A4 person, eller en person i et A4 liv.
Først fordi det er uklart hva definisjonen på dette er.
Og det kan se ut som en person lever et A4 liv, med tradisjonell jobb og familie (hva det nå er), men ellers er at annet enn A4. Det kan bare virke sånn fordi personen ikke føler behov for å publisere sitt privatliv.
Kanskje vedkommende i et tradisjonelt A4 liv, innen sex er domina, sub, eksprimentell til tusan men ikke føler behov for å la andre få innsym fordi det er privat?

Det er godt ting endrer seg over tid. Iallefall om det er til det bedre. Men er det bedre i dag?
Før, lenge før 80 tallet, skulle vi helst være helt like, vi var en person i en stor gruppe. En i mengden.
I dag er det mer fokus på enkeltindividet.
Du som en unik person. Det er flott.
Men kan fokuset på enkeltindividet føre til andre ting som ikke er like positivt?
Som f.eks. at man kjemper mer for å stikke seg ut, for å være den unike, den spennende.
Det kan vel føre til mer press og stress?
Kanskje vi bare har gått fra den ene ytterligheten til den andre? Det har vi for vane å gjøre.  Kanskje pendelen vår ikke klarer å stoppe på midten.

- Vet du hva som innebærer å være i en A4 ramme i dag?
- Hvorfor omtales A4 begrepet som negativt?

  

 

 


 
  

 
Vurdert til: av 5 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (0)

Testing… testing…….

av   januar 17, 2009 at 1:07 pm (Ukategorisert)

……….Får selvsagt ikke dette til å funke…ligger langt over mitt nivå. Enda jeg har fått det forklart på mange måter.

 

 

 

http://bloggurat.net/blogg/meid2/amazing-graces-tanker"> src="http://x.bloggurat.net/stats/?id=yymsa" alt="Bloggurat" border="0">
Bloggurat

Hvorfor får jeg det ikke til å funke?
Går det an på en annen måte enn å bruke mange ulike taster og styr? For det skjønner jeg ingenting av.
Dessuten fant jeg ut at det ikke går an å kopiere fra en kladd.

Noen som kan forklare ei med teksnisk forståelse på et 2 års stadie?

Vurdert til: av 5 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (23)

ARI- La meg hjelpe deg !…………..Oppdatert

av   januar 16, 2009 at 11:55 pm (ari_behn, sinnadikt)

Ari Behn har fått uttale seg om sitt sinne rettet mot tidligere soussjef Carl Erik Grimstad i aviser og en rekke tv program.
I kveld flesket han til med et sinnadikt /raseridikt:
http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=546209

Nei Ari, dette er det ikke noe sprut over. Nesten harmløst vil jeg si.
Derfor har jeg nå bestemt meg for å komme deg til hånde.
Du er sikkert flink til så mangt, men sinnadikt er ikke sin gate.
Derfor legger jeg nå ut et lite utkast og kanskje det etterhvert kommer flere og bedre du kan bruke?

Her er første utkast:

Tvi vøre deg du bistre mann
Din vrede du veltar utover folk og land
Du kankje tåle at du ikke lenger får tråle
I gangene på Noregs slott

Du er ute i kulda medan eg er inne i varmen
Difor du renn rundt med denne harmen
I mi lisje stove i dalen
Eg gjeng kring og trur eg vert galen
Av skitslenging og usanningar

No tek eg attende
Ja no skal du jaggu meg få smake
Di eiga kake
Ei soge eg skriv om deg din fjott
Der du ikke skjøttar di oppgave
På Noregs slott

Då kan du liggja der i din eigen skit
Slik gjeng det med dei som om meg pratar drit.

———————————————————————–

Eg forraktar deg deg di klyse
Som til media spring med din analyse
Du meinar både eitt og hitt
Om meg, mi familie og slottet mitt

Kva veit vel du din gauk
Som på hovudet rauk
Ut or Noges slott
No tek du igjen og gjer oss til lått

No stampar eg hard i bakkjen
Eg vil ikke ha fleire ripe i lakkjen
Eg sler attende med arge dikt
Vi to kjem aldri til å verte folikt

———————————————————————————
Du skal ikke se bort fra at jeg kommer igjen med enda flere sinnadikt Ari.
Det er faktisk ganske gøy.
Kanskje en slags terapi i tillegg??

Kom gjerne med ditt bidrag til sinnadikt ;)

Vurdert til: av 11 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (10)

Jeg liker deg fordi du er enig med meg….

av   januar 14, 2009 at 7:52 pm (jeg_har_null_respekt_for_rævsleikere)

Som blogger kan det være lurt å danse med ulvene. Dvs å gjøre seg til venns med de mest populære. De mest populære er nok de som det skrivest hyllester til m.m.
Følge med strømmen er viktig om man vil oppnå annerkjennelse som blogger.
Hva du skriver er aldri så nøye bare du ikke skriver noe som noen kan være uenig med.
Går du i takt og ikke irriterer med dine meninger kan du få et godt og langt bloggerliv.
Bygg nettverk!
Den beste måten å bygge nettverk på er å være enig med dem som alle andre er enig med, diskuter aldri, vær aldri bastant. Ikke hevde dine meninger uten du er helt sikker på at du har de fleste i ryggen.
Du finner sikkert fort ut hvem det lønner seg å gjøre seg til venns med og omv.

Smisking og sleiking er en utrolig effektiv metode for å bli en annerkjent blogger.
Lik de samme som de fleste andre, mislik de samme som de fleste andre. Men det samme som de fleste andre. Da vil du lykkes.
Bare du husker på at det ikke er hva du skriver som er viktig men hvem du er enig med…

Kanskje det blir annerledes når vi blir wordpress?
Jeg håper det.

;)

Vurdert til: av 10 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (83)

Dette er et sexinnlegg

av   januar 11, 2009 at 12:34 am (oppmerksomhet, sex, skryt)

 

Rart at jeg skriver om sex som har fått beskjed fra en medblogger, om ikke to, at jeg er en uttørket gammel og kjip kjerring. Jeg har til og med fått beskjed om å skaffe meg et sexliv selv.
Så skriver jeg om sex…jaja….
Jeg leste i denne linken http://www.journalisten.no/story/55962  at VGB skriver mest om sex.
Men hvor finner man innlegg om sex? Jeg ser ikke mye av det og tror derfor at det er stikkord med sex i som er med på å dra opp slik at bloggerne på vgb virker mest sexfikserte.
Det er en del sexfikserte her inne uten at jeg vil kalle det de skriver om for et sexinnlegg.
Det blir mye oppramsing av hva de har opplevd og hvor mange de har pult.
Er det sexinnlegg?
Etter min mening virker det mer som en måte å få oppmerksomhet på.

Tema sex er spennende for mange men lite interessant å lese om hvor mange en person har sugd og terningkast på menns ytelser i senga.
Noen kommer med råd for hvordan suge +++
Det finner jeg like kjedelig.

Jeg sa til en venninne at ungdommen nå til dags (er gammel vet dere) har jammen god selvtillit som gir sexråd i en alder av 20 år.
“Er du gal? Det er jo de som har funnet på sexen AG”
Sa hun.
Sånn er det vel. Vi gamle har hatt gleden, eller utført bare av plikt, kun misjonærstillingen.
Hva vet vel vi?

Kanskje det er sånn at de som ikke bretter ut sexlivet sitt på vgb blir sett på som noen som ikke har sex?
Kanskje noen tror at de som ikke skifter menn hver uke ikke har samme gleden av sex som dem selv?

Jeg tror at de som ramser mest opp om sine seksuelle opplevelser og ramser opp alt det tekniske og ulike stillinger de har utført, ikke egentlig vet så mye om sex.
Det begrunner jeg i bl.a. at når en person er usikker i jobben sin, så har denne en tendens til å uttrykke det motsatte, og helst fortelle andre hvordan de skal gjøre det.
Til mer usikker du er jo mer bastant blir du i å fortelle andre hvordan det er. (Gjelder langt fra alle).

De aller fleste vet at å gi råd om sex er svært touchy, det finnes ingen oppskrift fordi det er individuelt.
Dette vet sexologene og derfor presenterer de aldri noen oppskrift på hvordan suge, eller noe annet.

Og, tro det eller ei, sex omhandler langt mer enn det tekniske.
Man trenger ikke elske den andre, heller ikke være forelsket. For noen kan det være tilfredsstillende å ha en utløsning sammen med en eller annen. Men sex omhandler mye mer enn det.

Så de som ramser opp hva de har gjort, hvor ofte og med hvor mange tror ikke jeg er mest sexfikserte. Jeg tror de er mer oppmerksomhetskåte. Og man får oppmerksomhet av å fortelle om sånt. Kanskje noen også tror de har et bedre sexliv enn andre fordi de fortelle om det?
Noen vil vel ha image som sexfiksert og sexguru m.m. Det gir sikkert anerkjennelse i enkelte kretser.

Kan man kanskje konkludere med at det ikke er flere sexfikserte her på VGB enn andre steder?

http://www.journalisten.no/story/55962

Insert/edit link

http://bloggurat.net/blogg/meid2/amazing-graces-tanker"> src="http://x.bloggurat.net/stats/?id=yymsa" mce_src="http://x.bloggurat.net/stats/?id=yymsa" alt="Bloggurat" border="0">

De mest besøkte bloggene

Vurdert til: av 8 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (0)

Hva gjør deg tilfreds?

av   januar 6, 2009 at 12:14 am (livskvalitet, lykke, mestring)

2008 har vært enda et godt år for meg. Jeg er heldig.
Jeg har ikke vunnet i lotto. Har ikke blitt rikere på jordisk gods.
Alle mine ønsker har ikke gått i oppfyllelse.
Men jeg er tilfreds. Jeg er glad.
Og jeg har meg selv å takke.
Selvfølgelig er det mange flere enn meg selv som har bidratt til jeg føler meg glad og tilfreds. Men først og fremst bare meg.

Grunnen er at jeg blir stadig flinkere til å leve mitt liv. I den forstand at jeg tar fatt i ting, prøver å forbedre det som ikke er helt bra. Jeg er flinkere til å innse at alt kan ikke ordnes på en gang.
Jeg gjør noe og det er det viktigste.

Jeg tror ikke jeg ville følt samme tilfredsstillelse om alt ble servert i fanget på meg uten jeg løfta en finger selv.
Cluet er å innse at man må gjøre noe selv. Stole på seg selv.

Mestring er et nøkkelord i mitt liv.
Det gir meg en enorm glede å kunne mestre.
Jeg trenger ikke mestre alt og kommer aldri til å gjøre det, men jeg mestrer stadig mer.
Mestring er å overvinne barrierer. Mestring avler mestring. Og gir bedre selvfølelse.

Å være avhengig av andre for å føle lykke, ville ikke passet for meg.
Andre kan bidra til mer lykke, men hovedpersonen er meg selv.

Man er sin egen lykkes smed, er et ordtak.
Jeg vet ikke om jeg liker det så godt. For det er mange faktorer som kan bidra til at en mislykkes, eller lykkes. Men man må alltid være delaktig selv til sin egen lykke.
Man må selv være byggherren.

Det er så lett å gå rundt i samme ring hele tiden og ikke komme seg ut av det. Man venter ting skal ordne seg så man kan komme seg ut. Men man må være den mest aktive part selv til å få til endringer.

Man lærer så lenge man lever heldigvis….
Jeg er underveis og det føles herlig!

Hva skal til for at du føler deg tilfreds?

Vurdert til: av 10 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (60)

« Previous entries Neste side » Neste side »

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
VG Blogg er en tjenesten levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Moderator
Ansvarlig redaktør: Espen Egil Hansen / Administrerende direktør: Jo Christian Oterhals
Sentralbord VG: 22 00 00 00