NEI til de rød/grønne…
Det har vært som et kjærlighetsforhold og jeg har vært 100% tro . Jeg har ikke lekt med tanken om å svikte dette partiet i alle disse år en gang.
Det var i 1980 som purung jente jeg meldte meg inn i AUF. Det vil nå si jeg har stått ved AP sin side i 29 år.
Men nå er det altså over.
Dette er en avgørelse som er nøye vurdert og det har vært en lang prosess.
Jeg brenner for rettferdighet, for likhet, likeverd for alle uansett bakgrunn og utgangspunkt. Jeg kan ikke tolerere urettferdighet.
Jens Stoltenberg sier at alle skal med. Jeg kan bevise at han ikke mener noe med denne påstanden.
I valgkampen har regjeringen nok engang besluttet å la FRP legge føringer for hva som skal være deres kampsak. De er mer villige til å dilte etter FRP enn å fremme sine egne saker.
Men det har de altså ikke gjort.
Kristin skriker ut om hva de med sikkerhet kan love, men det er bare tomme ord uten noen mening bak. Det er skammelig og jeg blir kvalm av å høre på henne.
Jens rensket ikke halsen før det nærmet seg valgkamp, ellers så er det vanskelig å kunne forstå hva denne mannen mener, hva han tror på og hva han vil.
Bjarne Håkon er et kapittel for seg selv. Han er kun opptatt av å mele sin egen kake og å være banebrytende og nytenkende, selv om det strider mot det de har lovet og det som folket vil. Han jobber altså utelukkende for seg selv og ikke som er representant for folket.
Det er for meg ubegripelig at de har klart å sette sammen en regjering der så mange er fullstendig blottet for selvinnsikt.
Men det værste er at det finnes så få i regjeringen som virkelig brenner for noe, som tar mennesker på alvor og bryr seg.
Mine hjertesaker har vært klare i mange år. Jeg trodde jeg hadde støtte for disse i regjeringen men de har valgt å ignorere disse gruppene.
Det jeg snakker om er:
1. Mennesker med en psykisk utviklingshemming
2. Barns oppvekstvilkår, med hovedfokus på mobbing
3. Likelønn
4. Fattigdom
Når det gjelder mennesker med psykisk utviklingshemming så viser all forskning og undersøkelser at reformen i 1991 ikke har gitt alle et bedre liv. Noen har fått det værre. Spesielt innen fritid, helsetilbud, og individuelt tilrettelagt helhetstilbud.
Kommunene velger å skjære denne tjenesten ned til beinet med færrest mulig fagpersoner. De bruker heller overføringene fra staten til andre ting.
Regjeringen velger igjen å konsentrere seg om de eldre. Jeg er ikke imot dette men jeg vet at de som har det værst er mennesker med utviklingshemming og mennesker med kroniske lidelser.
Hvorfor ser ikke regjeringen på disse?
Er ikke de viktige nok?
Det har vært utarbeidet en omfattende undersøkelse som viser at mennesker med uvviklingshemming er taperne innen helse og omsorg. Dette sitter regjeringen å vet, men velger å ikke gjøre noe. De er mer opptatt av å gå i hælene på FRP og velge samme hovedsaker som dem.
Regjeringen bryr seg ikke om mennesker med utviklingshemming og deres familie.
Når det gjelder barn og ungdommer sin psykiske helse så er det også gjort en omfattende undersøkelse som avslører at barn og unge sliter mest på bakgrunn av mobbing i skolen. Det var en markant økning i antall mobbesaker siden forrige undersøkelser og psykiske lidelser som følge av dette. Skulle ikke regjeringen grepet fatt i dette og startet med å ta våre barn og unge på alvor?
Selvsagt skulle de det. Men de har alså valgt å ikke gjøre noe. Imens får svært mange av våre barn og unge forringet livskvalitet og noen et ødelagt liv som følge av mobbing. Det øker men regjeringen har valgt å ikke bry seg med det.
Likelønn. Helt siden jeg startet studiene for ca 20 år siden, har liklønn vært et satsingsområde for våre politiske parti. Spesielt AP og SV.
Vel, det er bare tomme ord for de har ikke i løpet av disse 20 årene løftet en finger. Nå i denne perioden så lovte Kristin at dette skulle gjøres noe med. Det visste seg å være en blank løgn.
En AP`er har løftet opp denne saken men han vil altså gi et lønnsløft til lærere og forskolelærere. Det er de kvinneyrkene med best lønn fra før.
Jeg har like mye studiepoeng som en lærer, allievel har en lærer 40-60 000 mer enn meg i året. Sånn var det ikke da jeg var ferdig utdannet men de har fått lønnsøke, vi andre innen omsorg og helse har ikke fått det. En forskolelærer har noe mindre enn en lærer, men likefullt mer enn meg.
Dette viser at de i regjering mangler oversikt. Hvis de vil gjøre litt for likelønnen så tar de de som tjener mest. Dermed blir gapet bare større.
Fullstendig ubegripelig.
Nå vil ikke Kristin gjøre noe med dette likevel…kanskje om 20 år?
Når det gjelder fattigdom, så er den økende selv om regjeringen hevder de har jobbet knallhardt med dette. Vel, da har de ikke gjort en god nok jobb. Jeg tenker at årsaken til de ikke har gjort nok er fordi denne gruppen ikke er viktige nok. De har ikke makt nok til å legge press på regjeringen, derfor lett å ignorere den.
Noen mener jeg burde fokusere på hva regjeringen har fått til. For de har gjort noe. Men de har ikke gjort noe på de områdene som jeg mener er svært viktig. Enda de har lovt det og forpliktet seg til det jmf Soria Moria erklæringen.
Hvorfor skal jeg da være tro mot dem når de velger å svikte så mange av norges befolkning?
Hvorfor skal jeg være tro mot noen som farer med usannheter og som ikke har skam nok til å innrømme det?
Alle skal med, sier Jens. Det er en stor løgn. For hvis han mente alle skal med så hadde han og regjeringen valgt å jobbe på et bredere plan. De hadde valgt å inkludere de som står på siden av samfunnet og som ikke får innpass.
Disse blir oversett, mest sannsynlig fordi de ikke roper høyt nok.
Det strider mot min rettferdighetsoppfatning.
Nå har de rød/grønne fått sin sjanse til å utgjøre en forskjell på mange arenaer, men har valgt det bort. Noen tror kanskje det står mye bedre til i helsenorge etter de kom til makten. Men jeg er på innsiden her og ser ikke det som de rød/grønne hevder de har gjort.
Jeg har for alvor sett at de gir med den ene hånda og tar med den andre.
Jeg kan ikke si annet enn jeg føler meg sviktet av AP og regjeringen. Mest sviktet på vegne av andre (mine hjertesaker), de har lovet og løyet. Jeg kan ikke lenger overse dette.
Jeg kan ikke lenger overse at vi har regjeringsmedlemmer som ikke er bevisst på den rollen de har og hvorfor de har den.
Jeg savner politikere med engasjement, med oppriktig interesse, og som er bevisst på hvorfor akkurat de sitter i det vervet de gjør.
AP og regjeringen fortjener ikke min stemme i år.
Trist som faen……
av 174 lesereVi må aldri glemme….
Vi må aldri glemme denne gutten, Christoffer (8) som alle sviktet.
Etter han måtte bøte med livet, blir graven hans skjendet.
Alldeles forferdelig!
Saken om Christoffer har vært en god del oppe i media, ellers er det lite fokus rundt denne saken.
Det burde vært mye mer fokus for det handler om et lite barn som led en lang pinefull død.
Det handler om holdningene i dette samfunnet og det handler om offentlig ansatte som sviktet på det groveste uten det får noe etterspill.
Det handler om at det er blitt en menneskerett å få barn og ingen krav til foreldre.
Det er skremmende, grusomt og tragisk.
Livet går videre selvsagt, men vi må stoppe opp og ta inn over oss dette. Vi må ta et standpunkt og må ta en avgjørelse til hvilke krav vi skal ha til de ansatte som har ansvar for barna våre. Skole, SFO, helsestasjon, leger, helsepersonell og barnevern.
La ss bare se på hva mor, lærere, SFO og mange andre overså:
Fra 16 januar02 februar:
Ukontrollerte hode og tungebevegelser
Gir uttrykk for å være i dårlig form
Unormalt rolig
Innlagt på sykehuset etter fall på fulv (sammen med stefar)
Sykehuset har i ettertid kommet frem til de skadene ikke var selvpåført men meldte ikke ifra.
Ansatte ved skolen reagerer kraftig på synet av Christoffer han har gjenklistret øye, ansikt krafig opphovnet, kuler i hodet.
Christoffer kan ikke bruke handen til å skrive, sår på skulderen + nye hevelser og kuler i hode
Skolen tar opp mistanke om mishandling med mor. Over en to ukers periode har de sett alvorlige skader.
Dagen etter dette møte går mor en tur og stefar er alene med Christoffer. Da hun kommer tilbake er han livløs, dør samme dag.
Obduksjonen viser et 17 cm langt brudd på hodeskallen.
Iflg fylkesmannen ble gutten sviktet av både skole og helsepersonell
Ingen meldte fra om mishandlingen.
Stefaren ble dømt skyldig til mishandling med døden til følge i 2008 ( over 3, 5 år etterpå)
Anket og saken kom opp i 2009. Straffen økes fra 6 til 8 års fengsel.
Dette er som tatt ut av en skrekkfilm.
Tenk her i lille Norge blir en liten gutt sviktet av alle uten noen griper inn.
Vi grøsser litt av det, men glemmer det fort og går videre.
En gutt måtte bøte med livet, sviktet av alle, men bare stefaren blir straffet.
Det er ansvarsfraskrivelse og viser tydelig at her i Norge har ikke barn noe rettssikkerhet.
Ingenting blir gjort for å hindre at sånne saker vil skje igjen.
Vi kommer sikkert til å grøsse neste gang det skjer og synes det er grusomt.
Helsepersonell har en offentlig godkjenning og den mister man stort sett bare om man stjeler medisin fra sykehuset. Ellers skjer det vel skjeldent man blir fratatt sin autorisasjon. De som tok imot og behandlet Christoffer tok ikke affære.
Lærere, SFO og andre ansatte på skolen, både såg og kjente at gutten ble utsatt for mishandling men gjorde ikke noe før dagen før Christoffer døde. Hadde de gjort sin plikt ville nok Christoffer vært i live i dag.
Moren til Christoffer; Da jeg leste om dette første gang trodde jeg moren var alvorlig svekket kognitivt sett. For ingen person med normale funksjoner kan unngå å se hva som skjer.
Jeg har fått avkreftet at hun er alvorlig utviklingshemmet, ellers ville hun ikke fått beholde sitt nåværende “kjærlighetsbarn”.
Da står jeg igjen med den konklusjonen at hun (moren) lot stefaren mishandle sin sønn til døde.
Det er helt umulig at hun ikke har forstått hva som foregikk, helt umulig.
Hvilke mennesker godtar at sitt barn blir mishandlet til døde?
Cristoffers siste dager var et rent helvete. Men moren lot dette skje.
Hvordan er dette mulig?
Og hvordan er det mulig å ikke straffe andre enn gjerningsmannen?
Moren og flere andre visste om dette uten å gripe inn.
Moren er medskyldig i høyeste grad.
Barnevernet lar henne og drapsmannen får lov å ha sitt nåværende barn. De ser ingen grunn til å gripe inn.
Hvorfor det?
Faren er en drapsmann og moren er medskyldig.
Dette må være Norges ondeste ektepar.
Måtte deres liv bli et sammenhengende helvete. Jeg ser ingen grunn til å føle nestekjærlighet, sympati eller noe annet med sånne mennesker.
Når det gjelder lærere, SFO og andre tilsatte på skolen; Hvordan klarer dere leve med sviket deres? Dere burde aldri fått lov til å forsette i deres stillinger etter dere ikke har gjort deres helt klare plikt. Dere har sviktet grovt.
For meg er det helt ubegripelig at så mange så dette uten å gripe inn. Helt ubegripelig at det går an.
Den biologiske faren har gått til sak mot Andebu kommune.
Han mener Christoffers liv ville vært reddet om Kodal skole og SFO hadde varslet barnevernet slik de er pliktige til.
Christoffers mor og stefar vil også bli omfattet av søksmålet.
Finnes det et snev av rettferdighet i den norske stat så vil Christoffers mor, Andebu skole og SFO m.fl bli tiltalt og straffet.
Vi kan ikke godta at sånt skjer uten å la de skyldige få sin straff.
La oss aldri glemme denne saken.
La oss aldri glemme Christoffer som ble sviktet av alle!
av 169 lesere
