VGB: Det er deres feil at bloggmiljøet her ble ruinert.
Det dere sitter igjen med nå er deres egne journalister som prøver å legge opp til debatt. Men problemet deres er at de ikke vet hva det faktisk går ut på. De viser lite forståelse for begrepet kommunikasjon.
Her kunne de faktisk lære litt av oss bloggere, men i stedet viser dere oss døra.
Your loss
Ciao

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det ligger ingen dramatikk i denne avgjørelsen men VG skriver at de vil oppdatere denne nyheten (?) (!)
Så nå lurer jeg på: Har VG nett lykkes i å få uttalelse fra manager David Eriksen?
Har dere prøvd å få tak i Aylar i håp om å få utdypet dette? Som et dybdeintervju?

Jeg venter i stor spenning……

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er bare helt utrolig hva folk får seg til å uttale seg om. Finnes det ikke lenger noe krav til et minimum av kunnskap?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Maria Amelie mener selv hun kan regnes som en forfulgt forfatter.

“ Jeg er mer norsk enn noe annet. Hvis man ser på det sånn: «Jeg får ikke komme hjem fordi jeg har skrevet en bok». Da kan man vel si at jeg er i en utsatt posisjon på grunn av ytringsfriheten.” sier Amelie.

Dermed kan Maria Amelie skilte med nok et bevis på hvor urettferdig behandlet hun er.
Hun er ikke lenger bare en flyktning uten papirer, men et offer for urettferdig behandling av den norske stat og nå også en forfulgt forfatter.
Hva blir det neste?

Maria Amelie har fremstilt seg selv som et offer og alt som blir begått mot henne er dypt urettferdig. Alt hun selv har gjort har vært en dyd av nødvendighet, et must for å kunne overleve.
Hun har hatt halve Norge i ryggen. Journalister, personer med makt på venstresiden, forfattere, kjendiser, biskoper og en hel rekke overmepatiske nordmenn uten gangsyn.
Alle disse har slåss for at Maria Amelie skal få en bedre behandling enn andre flyktninger.  Og Maria Amelie synes det samme. Hun føler seg tross alt norsk og da burde vi sett forbi det faktum at hun har brutt norsk lov. Eneste grunnen til at hun nå føler seg norsk er fordi hun har fått muligheter andre flyktninger ikke kan få, hjelp til å gå på skole (bachelor og mastergrad =mange år og veldig dyrt), hjelp til å holde seg skjult, hjelp til å jobbe, hjelp til å gi ut en bok.
Alt dette uten papirer.
Det finnes absolutt ingen bevis på at Norge og Finland har feilbehandlet henne og hennes families søknad om opphold.  Hun har fått flere muligheter til å få behandlet saken sin.
Hun mener at hun er blitt forfulgt i sitt hjemland mens verken Finland eller Norge har noen som helst grunn til å tro dette.

Hun ble, til halve landets store sorg, sendt ut av landet og tilbake til Russland. Her har hun bodd i fred og fordragelighet. Det norske folk har støttet henne på alle mulige vis. Og nå har hun altså flyttet til Polen der hun har status som en forfulgt forfatter mens hun venter på å få komme tilbake til Norge.

Hele denne situasjonen er helt uvirkelig.
Hva er det som skjer?
Disse personene som har gitt Amelie sin uforbeholdne støtte forklarer at de synes lovene er for strenge mot flyktninger/asylanter, men de har ikke gått i fakkeltog for andre enn Amelie, ikke møtt opp på flyplasser der andre blir fraktet ut av landet eller på noen annen måte vist sin sympati med de som har blir fraktet ut av landet. Det er Amelie de støtter og ingen andre. I praksis betyr dette at de ikke støtter papirløse generelt men Amelie spesielt.
De fremmer altså at enkelte skal ha særbehandling.

Maria Amelie ser også ut til å mene hun er hevet over andre siden hun fremstiller seg selv som et offer.Hun viste at det hun gjorde var ulovlig. Hun viste at hun var avvist som flyktning/asylant da hun startet sin utdanning, fikk seg jobb, skrev bok. Hun antok kanskje at siden hun spilte kortene sine riktig og fikk venner med innflytelse og ble kåret til “årets nordmann” så ville hun kunne omgå loven.
Når hun ankom Russland så blogget hun om at folk stilte seg uforstående til at en som hadde blitt kåret til “årets nordmann” ble utvist. Den som stilte seg mest uforstående til dette var vel Amelie selv.

Det merkeligste i denne saken er medienes atferd. Hva skjedde? Ble de bestukket eller er det rett og slett slik mormor sier, at journalistene ble rammet av massepsykose siden de fremstilte saken så unyansert og gjennomsyra av deres egne følelser?

Å bruke offerrollen er en meget vellykket metodikk her til lands. Maria Amelie burde kanskje vært kåret til Oscar for sin tolkning av denne rollen.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Problemet er at vi stiller ingen krav lenger. Kanskje vi bare må godta at jounalister lanserer sine egne meninger og følelser fremfor å belyse en sak fra flere sider og fremstiller fakta?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er ikke bare selve voldsepisoden som er opprørende men håndteringen av den.
1. Moren blir ikke varslet umiddelbart etter skolen er klar over at denne videoen er publisert.
Hun får vite dette via en journalist og må selv ta kontakt med skolen.

2.  Rektor forklarer at de ikke skjønte alvoret med det samme.
Hva i alle dager mener han med det?  Filmen taler for seg selv.
Rektor sier:
“Vi forsøkte å løse saken på best mulig måte, men anså ikke dimensjonene for å være så store som de faktisk ble”.
Hva  mener han med en sånn uttalelse?  Opplevde han først dimmensjonene som store da gutten som ble utsatt for vold ikke ville komme tilbake til skolen?
Jeg skjønner ikke hva denne rektoren mener her, man kan bare anta…

3. Gutten orket ikke gå på Løvås skole mer.
Har Løvås skole gjort noe for denne gutten i ettertid?

4.  Guttene ble anmeldt, men saken henlagt av politiet
What else is new?

Hva har skjedd med guttene som sto bak denne handlingen?
Rektor forklarte at han tok kontakt med foreldrene og guttene. Men hva mer?
Denne handlingen er ikke bare en vanlig rampestrek, noe som hvem som helst kunne funnet på å gjøre. Guttene utøvde grov vold og filmet dette for deretter legge det ut på facebook. Det er svært alvorlig.

Barnevernet burde selvsagt undersøkt dette nærmere for dette er som sagt ikke bare vanlig atferd.
Vold og grov mobbing må få store konsekvenser og man må angripe saken fra flere sider.  Se på oppvekstforholdene, følge opp skolen og se til at de tar tak i problemene og ikke bare skyver dem bort slik vi har erfaring med de gjør.
Man blir ikke automatisk kvitt mobbing og dårlig holdning ved å skrive under på et antimobbe program. Man må iverksette tiltak og se resultater.

Det er ikke bare mobbingen som ødelegger for et barn, men konsekvensene, eller mangel på sådan må føles ekstra belastende.
Det var gutten selv som måtte ta konsekvens av det han ble utsatt for, han skiftet skole.
Voldshandlingen ble henlagt av politiet.
Kanskje livet på Løvås skole gikk som normalt, som om ingenting skulle hendt (bortsett fra at rektor snakket med guttene).
Hvor lite verdsatt vil da et barn som blir utsatt for sånt føle seg?

Det er nesten utelukkende barnet som blir mobbet og dens pårørende som må ta ansvar, det er for dem det får konsekvenser. 
Barna som mobber, deres foreldre og skolen  blir skjelden eller aldri stilt til ansvar.
Så lenge vi har denne holdningen vil mobbingen aldri avta

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Først må jeg gratulere deg med den nye stillingen din
Jeg vet ikke helt hva som ligger i betegnelsen eneleder, men antar at det er en slags sjefsstilling og det betyr at du har makt. Hvordan har du tenkt å anvende dette?

Jeg leser at VG mistet lesere i 2010 og tallene er heller ikke lyse hittil i 2011. I  Dagbladet i dag minner du sjefredaktør, Bernt Olufsen på at VG forsatt er mye større enn Dagbladet, men det bør ikke være fokuset ditt. Fokuset bør være å analysere hvorfor dere har mistet lesere og hva dere kan gjøre med det.

Hvem er i målgruppen til VG?
Hva kjennetegner en typisk VG leser?
Har dere tenkt å nå et bredere publikum eller er dere fornøyd med de dere har i dag?

Jeg må bare ærlig innrømme at jeg kan titte i en VG når jeg er sikker på at ingen ser det. Akkurat slik som det tidligere var med Se & Hør, ingen ville vedkjenne seg at de leste det bladet.
Jeg ville aldri finne på å betale for å lese VG. Jeg er helt sikkert ikke i deres målgruppe.

I dag, mens jeg var i kiosken for å kjøpe aviser, så lyste VG`s forside mot meg og jeg klarte ikke undertrykke et forraktelig fnys. Ærlig talt, hva er dette for noe?
Jeg er overbevist om at det er flere enn meg som føler de har fått en overdose Northug og Nordtømme.  Intetsigende pjatt om to unge mennesker som får pressedekning som de skulle være kongelige.
Men det er bare en langennsløper som virker å ha et for stort ego og samme type atferd som en 13-14 åring i full opposisjon og manglende impulskontroll. Så er det hans kjæreste som av en eller annen merkelig grunn er blitt kjendis. En status hun utelukkende har fått grunnet at hun deler seng med denne langrennsløperen.
Media hauser dem opp og opplyser oss om det meste disse to har for seg av trivialiteter og disse to tenker kanskje at verden higer etter mer opplysninger om deres gjøren og laden.
Hva er det dere tenker på?
Hvem har nytte eller glede av å lese om disse to?  Jeg tenker at de som har glede av sånt befinner seg langt  til venstre på gausskurven…er det dette som er deres målgruppe?

Dere legger frem saker som om målgruppen skulle være av den grunne sorten.
Hvor er faget blitt av?
Når tok dere sist og gjorde et godt stykke journalistisk arbeide som å legge frem en sak og belyse den utfra flere vinkler? Når ga dere sist en leser innblikk i en problemstilling der dere legger frem fakta og gir rom for refleksjon?

Da dere valgte å sende to stk. journalister for å dekke Michael Jacksons død så opplevde vi at disse spammet VG nett med artikler på artikler som ikke ga noen annen opplysning enn de foregående artiklene.Personlig trodde jeg disse journalistene hadde glemt igjen medisinen sin eller rett og slett forlystet seg på noe som gjorde at de mistet gangsynet.
Og dette gjenspeiler VG, mange artikler om samme tema uten å gi noe mer innblikk annet enn små detaljer som skiller den ene artikkelen fra den andre. 

Dere har i det siste hatt fokus på mobbing og det er fint. Dette skaper engarsjement, flott. Men det er en overdrivelse å hevde at artiklene om dette tema er spekket med nye opplysninger som f.eks forskning på dette. Det blir som en ren oppramsing uten særlig dybde og gir oss ikke mer informasjon om temaet enn vi vet fra før. I dag leste jeg om dette temaet i Aftenposten der journalisten belyser dette på en måte som gir mer dybde. Vi vil ha mer innsikt, få mer kunnskap!
(iallefall enkelte av oss).

Hva med å fordype seg i et tema, jobbe med dette over tid, innhente mange  opplysninger og til slutt bringe dette frem i den hensikt å gi leseren innsikt og kunnskap om noe som vi ikke hadde fått ellers?
For dette gjør Dagbladet og andre medier. Dagbladet er vel heller ikke regnet i toppsjiktet i kvalitet, men jeg synes det er mange gode journalister der.

Nå har jeg gitt deg råd og tips helt gratis
Skulle det være noe mer så vet Magne D.A mitt telefonnr. (Men heretter vil jeg ta konsulenthonnorar)

God helg Torry

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hvorfor tilbys kvinner å ta bort barn som ikke er helt normale hvis det ikke er for å kunne få valg om å ta de bort?
Kari Kjønaas Kjos sier flg til NTB:
“De som får vite at de vil føde et barn med funksjonshemning, kan bruke tiden fram til fødselen på å sette seg inn i hva det vil bety og hva slags hjelp de kan få. Vi skal ikke ha noe sorteringssamfunn. Det kan vi unngå ved å tilby disse foreldrene hjelp. Derfor etterlyste jeg i spørretimen tiltak og oppfordret statsministeren til å komme på banen.”

Dette er rent vås for i dag er det mange foreldre som vet de får et barn med ulike typer funksjonshemning og får ikke mer hjelp enn de som ikke vet dette på forhånd.

Er det flere enn meg som ser med stor bekymring på den retningen vi synes å bevege oss inn i?
Vi snakker om rettigheter og da er det selvsagt rettigheter som foreldre.
Er det en menneskerett å få barn og en menneskerett å få et friskt barn?
Hva med retten til et verdig liv for alle?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

…Og venter på engelen min.
Hvorfor er det slik at vi som er littegrann skeptiske aldri skal få et lite bevis slik vi kan endre vårt syn?
De som vet sier at vi skeptikere stenger for å se/oppleve alt det fantastiske innen det alternative livet.
Vel, nu sitter jeg her med hjertet på vidt gap og venter på engelen min.

Det er prinsesse Matha Loise som har fått meg til å endre mitt syn (trangsyn).
I helgen har hun deltatt på en internasjonal englekonferanse i Italia.  Prinsesse Martha Loise fortalte der at engler kan hjelpe med det meste. F.eks en heller dårlig aksjemegler fikk hjelp av sine engler til å invistere . Dermed seilte denne karen opp som en av de mest suksessrike aksjemeglerne.
Det er viktig å påpeke at dette skjedde etter han hadde deltatt på kursene i regi av Astarte Education.

Betyr dette at man må delta på kursene for å kunne få nytte av sine engler, eller holder det at jeg sitter her i lotusstilling med hjertet åpent og klar til å ta imot en hjelpende hånd eller to?

Tidligere har jeg vært meget skeptisk til alt denne alternativ shiten.
Jeg har vært tilbøyelig til å tro på at noe av det har noe for seg. Som at noen får hjelp av healere, nålestikk og sånt. Man skal ikke undervurdere tankens kraft.
 Men problemet har vært at når man først går alternativ, så går man hele linjen ut og forkaster alt det som ikke er alternativt.
Alt som man ikke kan se eller dokumentere skal man tro på, mens alt som kan sees og er dokumentert i opplag og nedlag, det skal man ikke tro på.
Hva forteller det oss?
Altså folk tror på engler og gjenferd, spøkelser, krystaller, kortstokker og Gud veit hva. Det er vel tusener av forskjellige greier innen det alternative.
Må man gå hele veien?
Jeg har tidligre lurt på om de som tror på alt dette kanskje er i en slags borderline situasjon. For det er så merkelig å gå rundt å tro på ting som ikke kan bevises på noen måte annet enn det finnes inn i dem selv.
Men nå har jeg altså skifta fil. Skepsis er idioti når man kan få en engel til å hjelpe med alt som ellers ingen annen kan. Tenk å bli rik av å sitte på rævva da?
Det eneste jeg trenger er å ha et åpent hjerte og lytte til råd fra engelen min….
Hadde han bare kommet snart for jeg har i overkant mange regninger for tiden.

Kan man komme med ønsker mtp engler?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det hevdes at Trine Grung er Dronning i dementi og det hevdes at hun kritiserer kjendiser   og dette vil ikke medie-Norge ha noe av. For kjendiser hyller man ukritisk.

Trine Grung gikk i sin tid ut og kritiserte Elin Tvedt. Hun stilte spørsmålstegn med hva Elin Tvedt hadde produsert siden hun fikk alt servert på sølvfat (min tolkning), som programlederjobber i tillegg til en rekke andre ting.
Det var kanskje uheldig at Trine Grung som på den tid var kollega med Elin Tvedt, gikk ut og kritiserte. Hun mistet jobben sin pga dette. Men hun stilte et spørsmål jeg lenge har lurt på. Hva har Elin Tvedt gjort av kvalitet  som gir henne så mange tilbud de fleste journalister bare kan drømme om?

Min subjektive mening er at Tvedt er elendig som programleder. Jeg har ikke hørt musikken hennes (ja selvsagt fikk hun platekontrakt) og heller ikke lest bøkene hennes (ja selvsagt fikk hun gitt ut bøker), så kan ikke bedømme dette.
I dag settes det ikke noe krav eller forventninger til kvalifikasjoner annet enn man er kjendis (og man blir kjendis av det mest utrolige her til lands).

Denne uka kritiserte Trine Grung Vixen blogawards for å nominere Tone Damlie Aaberget til “årets kjendisblogg”. Årsaken til dette er at Tone knappest skriver på sin blogg og har ikke oppdatert den på lenge. Det er vel en grei skuring å stille et sånt spørsmål?
Daglig leder i blogg.no, Rafiq Charania, mener kvaliteten på bloggene til de norske kjendisene er for dårlig. Dette kan leses i Dagbladet sine nettsider. Det er kritikk men han er en mann og slipper da samme pes som Trine Grung.

Jeg ser gjerne at Trine grung forsetter med å sette søkelyset på dette hysteriet. Jeg ser helst at flere gjør det og gjerne enn alà Perez Hilton.
Vi trenger en motpol til journalister sitt lavmål.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende